Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

-itt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin -ita, -ites; av gresk -ites, ‘som høyrer til, vedkjem’

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage personnemning som nemner opphav (på ein stad, i eit land), tilhøve (til ei rørsle og liknande);
i ord som arendalitt, israelitt, hamitt, jesuitt, moskovitt og thranitt
suffiks brukt til å forme namn på mineral og fossil;
i ord som apatitt, bauksitt, dolomitt, ilmenitt og trilobitt
suffiks brukt i namn på visse insekt;
i ord som termitt (2
suffiks brukt i namn på visse salt og esterar;
i ord som nitritt
suffiks brukt i namn på eksplosiv;
i ord som dynamitt
suffiks i namn på ymse andre stoff;
i ord som bakelitt og ebonitt
suffiks brukt i namn på blomstrar;
i ord som margeritt

itakisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk eta, uttala ita i nygresk

Tyding og bruk

i språkvitskap: det at vokalar og diftongar mistar lepperundinga og går over til i

Døme

når ‘y’ blir til ‘i’ i solørdialekten, er det døme på itakisme