Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
59 treff
Nynorskordboka
59
oppslagsord
tåheving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
styrkeøving som går ut på å heve seg opp og ned på tå
Døme
tåhevingar styrkjer leggmusklane
Artikkelside
ese
esa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
ase
(
1
I)
;
gjære
(
1
I)
og
jest
Tyding og bruk
svelle
(1)
,
heve
(1)
;
gjære
(
1
I
, 1)
;
syde, bruse
Døme
ølet eser
;
mjølka eser
;
deigen eser
i overført tyding: svelle opp, bli større
Døme
eit problem som stadig eser i storleik og omfang
vere i rørsle eller uro
;
jamfør
gjære
(
1
I
, 3)
Døme
det eser i folket
Faste uttrykk
ese opp
bli større, fyldigare eller tjukkare
;
vekse
(1)
musklane i armane este opp under T-skjorta
ese seg opp
bruse opp
i sinne
ese ut
bli større, fyldigare eller tjukkare
;
vekse
(1)
administrasjonen har est ut
;
stjerna vil ese ut til 100 gonger dagens storleik, før ho sloknar
Artikkelside
hev
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
heve
Tyding og bruk
heving
,
esing
(
1
I)
hevingsmiddel
;
surdeig
Artikkelside
våg
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vág
;
samanheng med
vege
(
2
II)
Tyding og bruk
stokk, spett
eller liknande
som ein bikkar over eit støttepunkt og nyttar som brekkstong (for å heve eller lyfte noko)
;
vektstong
Døme
få opp den store steinen med ei våg
gammal vekteining for tyngre varer, oftast om lag 18 kg
Døme
1 våg = 36 pund
(skål)vekt
Artikkelside
heve
,
hevje
heva, hevja
verb
kløyvd infinitiv:
hevja
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefja
,
truleg av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Tyding og bruk
setje høgare
;
lyfte
Døme
heve taktstokken
;
gjestene hever glaset til skål
;
dei har hevd taket med 50 centimeter
;
vingen hevde blikket og fann spissen ledig framfor målet
gjere betre
;
styrke, auke
Døme
heve nivået
brukt som adjektiv:
få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
heve løn
;
heve ein sum i banken
gjere slutt på
;
oppheve, annullere, bryte
Døme
heve ein kontrakt
;
heve trulovinga
;
heve møtet
Faste uttrykk
heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg
stige
deigen hever seg
;
brystet hevde seg
;
landet har hevt seg etter istida
;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
kjenne seg betre enn
han kjende seg hevd over mengda
meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpa, vaken tilstand
spelarane var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
vere upåverka av
ho er hevd over kritikk
;
dei er hevde over slike løyer
ikkje vere til å ta feil av
dette er hevt over all tvil
Artikkelside
krevje
krevja
verb
kløyvd infinitiv:
krevja
Vis bøying
Opphav
norrønt
krefja
Tyding og bruk
be om noko på ein myndig måte
;
forlange at noko blir gjort, sett i verk
eller liknande
;
gjere krav på
Døme
krevje betaling
;
ha noko å krevje i buet
;
krevje lydnad
;
krevje retten sin
;
dei kravde erstatning frå flyselskapet
;
kunden krev å få heve kjøpet
vere naudsynt for at noko skal eksistere, fungere eller lukkast
;
ha til føresetnad
Døme
arbeidet kravde mykje tid
;
huset krev mykje vedlikehald
vere skuld i eit stort tap
;
koste
(
1
I
, 3)
Døme
ulykka kravde fleire menneskeliv
Faste uttrykk
krevje inn
forlange at noko blir betalt
krevje inn skatt
;
laget kravde inn medlemspengar
krevje si kvinne
gjere det naudsynt å trå til med full kraft
;
jamfør
krevje sin mann
100 reisedøgn i året krev si kvinne
krevje sin mann
gjere det naudsynt å trå til med full kraft
;
jamfør
krevje si kvinne
det kravde sin mann å drive garden
krevje sitt
føre med seg visse krav eller utfordringar
eit stort hus med mange barn kravde sitt
Artikkelside
hipse
hipsa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
løfte, heve
Døme
ho hipsar stadig vekk på buksa
;
hipse ein sekk på ryggen
;
han hipsa på akslene
Artikkelside
spenne
3
III
spenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spenna
Tyding og bruk
spile eller strekkje ut
Døme
han spenner ut eit lerret
dra saman
;
stramme
Døme
kroppsbyggjaren spente musklane
feste med spenne, reim eller liknande
Døme
sjåføren spenner fast setebeltet
;
ho spente hesten for sleden
;
spenne eit belte om livet
bøye i
spenn
(
1
I
, 1)
Døme
spenne hanen på ei børse
femne om
Døme
spenne om nokon med armane
omfatte
Døme
historia spente over eit langt tidsrom
;
spenne vidt
;
konserten spenner frå viser til pop
røyne
(
2
II
, 1)
,
presse
(
2
II
, 4)
Døme
spenne evnene sine til det ytste
heve, intensivere
Døme
spenne forventningane for høgt
Faste uttrykk
spenne av seg
ta av seg
;
løyse
spenne av seg sikringsbeltet
;
ho spente av seg skiene
spenne bogen for høgt
setje for høge mål
spenne inn
stramme
spenne inn beltet
spenne på seg
ta eller feste på seg
spenne på seg skiene
Artikkelside
drysse
,
drysje
dryssa, drysja
verb
kløyvd infinitiv:
dryssa, drysja
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
drösa
‘la falle’
,
av
drjose
;
samanheng
med
drype
(
1
I)
og
drope
Tyding og bruk
falle tett i små partiklar og spreiast utover
;
drjose
Døme
snøen drysser ned
;
blada hadde begynt å drysse ned frå greinene
spreie utover i eit tynt lag
;
strø
(
3
III)
Døme
drysse
persille over potetene
;
dryss over litt kveitemjøl og la deigen heve
Artikkelside
hyve
hyva
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
heve
Tyding og bruk
lyfte
,
heve
;
kaste
(
2
II)
Faste uttrykk
hyve til
ta hyven
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100