Avansert søk

129 treff

Nynorskordboka 129 oppslagsord

gå over streken

Tyding og bruk

overskride grensa for det sømelege;
gå for vidt;
Sjå: strek
Døme
  • politikaren har mange gongar gått over streken med rasistiske utsegner;
  • komikaren har ein grov humor, og somme tider går vitsane hennar over streken

strek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt strik

Tyding og bruk

  1. rissa eller teikna linje
    Døme
    • teikne ein rett strek;
    • lage strekar på arket;
    • det var skore inn strekar i tømmeret;
    • læraren set strek under alle feila
  2. linjeføring (1) til ein teiknar
    Døme
    • ho har ein elegant og tydeleg strek
  3. Døme
    • deltakarane stod på streken
  4. smal stripe
    Døme
    • ein fugl med kvite strekar på sida
  5. linje i (ei tenkt) gradinndeling
    Døme
    • nokre strekar for langt
  6. Døme
    • vinden dreidde nokre strekar mot vest
  7. overraskande, listig eller rampete handling;
    påfunn;
    Døme
    • ein artig strek;
    • gjere mange leie strekar

Faste uttrykk

  • gå over streken
    overskride grensa for det sømelege;
    gå for vidt
    • politikaren har mange gongar gått over streken med rasistiske utsegner;
    • komikaren har ein grov humor, og somme tider går vitsane hennar over streken
  • raud strek
    1. raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
      • få mange raude strekar
    2. grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
      • foreldre må setje nokre raude strekar for barna
  • setje/slå ein strek over
    sjå på som ugjort, oppgjort eller gløymt
    • dei sette ein strek over det som hadde hendt;
    • vi slår ein strek over usemja
  • setje strek
    avslutte
    • dei sette strek for debatten
  • starte frå strek
    om veddeløpshest: starte utan handikap (1)
  • strek i rekninga
    noko som går på tvers av planane;
    vonbrot
    • det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga
  • tynn som ein strek
    svært tynn

undervurdering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ei grov undervurdering av evna til å tenkje sjølv;
  • ei undervurdering av verdien av bustaden

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Tyding og bruk

  1. som er utan lys;
    lite eller ikkje opplyst;
    motsett lys (2, 2)
    Døme
    • mørke haustkveldar;
    • det blir tidleg mørkt;
    • det var stummande mørkt i kjellaren;
    • eg må gå før det blir mørkt;
    • midtvinters er dagen på sitt mørkaste
  2. om farge: som nærmar seg svart
    Døme
    • ho hadde mørkt hår og brune auge;
    • eg vil ha bakgrunnen litt mørkare;
    • dei fleste hadde mørke dressar i gravferda;
    • det kjem mørke skyene inn frå vest
    • brukt som adverb:
      • han er mørk blond;
      • vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
  3. om lyd: som ligg lågt på toneskalaen;
    Døme
    • mørke og lyse tonar;
    • han har ei mørk røyst
  4. Døme
    • mørke utsikter;
    • eit mørkt punkt i historia;
    • forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida;
    • vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
    • brukt som adverb:
      • det såg mørkt ut for henne;
      • dei såg mørkt på framtida i bransjen
  5. Døme
    • den mørke mellomalderen

Faste uttrykk

  • eit mørkt kapittel
    ei vond hending eller sak
    • eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
    • sesongen vart eit mørkt kapittel for laget

vald 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som vald (2

Tyding og bruk

  1. brutal bruk av fysisk makt;
    maktmisbruk
    Døme
    • ty til vald;
    • han vart utsett for grov vald;
    • ho har opplevd både fysisk og psykisk vald frå partnaren;
    • skulen arbeider med å redusere mobbing og bruk av vald;
    • stogge valden mot kvinner og barn
  2. bruk av brutal dominans, myndigheit eller makt (1);
    påføring av psykisk eller immateriell skade
    Døme
    • bli utsett for langvarig psykisk vald;
    • prosjektet er vald mot rettane våre;
    • øve vald mot demokratiet

Faste uttrykk

  • blind vald
    umotivert vald der valdsutøvaren og offeret vanlegvis ikkje kjenner kvarandre frå før
  • stump vald
    vald utført ved slag, spark eller liknande eller ved bruk av butt (3 gjenstand
  • ta med vald
    valdta

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko

uslipt, uslipa

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er slipt;
    Døme
    • øksa har ei uslipt egg
  2. som er lite foredla, forfina eller danna;

svær

adjektiv

Tyding og bruk

  1. stor;
    kraftig;
    tjukk
    Døme
    • ein stor, svær kar;
    • det kom ein svær lastebil;
    • dei bur i eit svært hus;
    • dei har brukt svære summar;
    • dei blir berre sværare og sværare
  2. Døme
    • svær sjø
  3. Døme
    • det er svært som det blæs;
    • dei hadde svært til hastverk
  4. flink, dugande
    Døme
    • han er ein svær jeger;
    • du er svær til å gå på ski
  5. veldig ivrig;
    Døme
    • han er svær til å snakke;
    • ho er svær til å lyge
  6. brukt som adverb: i høg grad, veldig
    Døme
    • elevane er vortne svært flinke i matte;
    • det er svært så fin du er;
    • vi har det svært bra

ærekrenking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i jus: handling som krenkjer ærekjensla til ein person, og som kan gje grunnlag for erstatning (2);
Døme
  • bli utsett for ærekrenking;
  • melde nokon for grov ærekrenking

viljehands, viljeshands

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i fotball: hands med medvite føremål om å stogge ballen
Døme
  • bli utvist etter ein grov viljehands