Avansert søk

33 treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

flåe

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av flå (2

Tyding og bruk

flatt markstykke;
slette

fløyt 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av fløyte (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje noko på fløyt;
    • kome i fløyt
  2. flå (1 på garn eller annan fiskereiskap

træl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þræll

Tyding og bruk

  1. mest om norrøne forhold: ufri person som eigaren rår heilt over;
    Døme
    • bli seld som træl;
    • halde trælar;
    • setje trælane fri
  2. trottig arbeidar;
    jamfør arbeidstræl
    Døme
    • ein træl til å arbeide
  3. person som er underkasta noko
    Døme
    • vere træl av synd
  4. klump av tjukk hud inni handa etter hardt arbeid og gniking
    Døme
    • få trælar i hendene av hogginga
  5. fløyt (3, 2), flå (1 på fiskereiskap

flå 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flá, opphavleg ‘avflådd barkstykke’; samanheng med flå (5

Tyding og bruk

stykke av kork, tre eller liknande festa til fiskegarn for å halde det oppe;

flæe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

flå (1 på garn

flot 2, flòt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flot; av flyte (1

Tyding og bruk

  1. det å flyte
    Døme
    • vere på flot;
    • få båten på flot
  2. utkokt feitt (som flyt oppå ei væske)
  3. flå (1 på fiskegarn

flå 5

verb

Opphav

norrønt flá; samanheng med flekkje (2 og flengje (2

Tyding og bruk

  1. ta huda av
    Døme
    • flå eit kalveslakt
  2. Døme
    • flå av borken
  3. Døme
    • flå til skinnet

flette 3

fletta

verb

Opphav

norrønt flétta

Tyding og bruk

  1. rive bork (av);
    Døme
    • flette av borken
  2. rive hud eller skinn av;
    Døme
    • flette ein kalv

flengje 2, flenge 2

flengja, flenga

verb

Opphav

norrønt flengja ‘piske’; samanheng med flå (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • flengje buksa;
    • flengje noko sund
  2. drive på (hardt)
    Døme
    • flengje og slå gras;
    • flengje

Faste uttrykk

  • flengje av
    rive av med stor kraft
    • flengje av torva;
    • flengje av seg kleda

flekkje 2, flekke 3

flekkja, flekka

verb

Opphav

av flak (2 og flake (1

Tyding og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Døme
    • flekkje fisk
  2. rive, skjere eller hogge av i flak;
    flå av
    Døme
    • flekkje av skinnet;
    • flekkje bjørkenever;
    • vi har flekt det gamle tapetet av veggen
  3. berrleggje eller avdekkje ved å ta av ytre lag
    Døme
    • flekkje poteter
  4. gjere narr
  5. fare høgt og lågt;
    flogse ikring

Faste uttrykk

  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke trugande
    • ein ulv som flekkjer tenner