Avansert søk

279 treff

Nynorskordboka 279 oppslagsord

vehikkel

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘transportmiddel, fartøy’

Tyding og bruk

  1. skralt køyretøy eller transportmiddel

-tøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som tøy (2

Tyding og bruk

  1. etterledd i ord for reiskap eller gjenstand til særskild bruk;
  2. etterledd i ord for produkt av bær eller frukt;
    til dømes frysetøy og syltetøy
  3. etterledd i ord for noko ein er redd for eller ikkje liker;
    til dømes trolltøy og utøy (2

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Tyding og bruk

  1. drive fram eit fartøy i vatn med bruk av årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Døme
    • ro båten i land;
    • ro over fjorden;
    • ro folk ut til øya
  2. vere på fiske med robåt eller annan fiskebåt
    Døme
    • sonen ror i Stamsund
  3. gjere rørsler som liknar på det å ro (4, 1)
    Døme
    • endene rodde ute på sundet;
    • ørna rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg vekk frå eit utriveleg emne;
    bortforklare
    Døme
    • politikarane ror for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han har rodd fiske i årevis
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter ein viss innsats
    • handballaget rodde i land ein velfortent siger;
    • dei rodde arrangementet trygt i land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
    gå over streken
    • dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på;
    • ro seg ut i ein håplaus diskusjon
  • ro seg ut av
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
    • forsøke å ro seg ut av dei vanskelege diskusjonane

kryssarhekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

akterende på fartøy der roret går gjennom hekken (2 og ikkje er hengsla utanpå

akterende

substantiv hankjønn

Opphav

av akter

Tyding og bruk

bakarste del av eit fartøy

vikemanøver

substantiv hankjønn

Opphav

av vike (1

Tyding og bruk

manøver (1) der eit fartøy eller køyretøy vik for eit anna
Døme
  • gjere ein vikemanøver for å unngå kollisjon

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • ho hogg øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • eg har hogge av ein finger;
    • pass på så du ikkje høgg deg i foten;
    • vi må hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • snikkaren høgg til eit emne
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt

styrbord 2

adjektiv

Tyding og bruk

som er på høgre side av eit fartøy sett frå akterenden;
motsett babord (2
Døme
  • på styrbord side
  • brukt som adverb:
    • dreie roret hardt styrbord

styrehus, styrhus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

overbygning for føraren på (mindre) fartøy, lastebil og liknande
Døme
  • kome ut av styrehuset på båten

styrbord 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt stjórnborði, opphavleg ‘skipsbord der styreåra er’

Tyding og bruk

høgre side på eit fartøy sett attanfrå;
motsett babord (1
Døme
  • svinge mot styrbord;
  • ha vinden inn frå styrbord;
  • styrbords vakt