Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
6
oppslagsord
entitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
ens
‘det værande, vesen’
Tyding og bruk
sjølvstendig og eintydig eining
Artikkelside
science fiction
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
saiˊens fikˊsjen
Opphav
engelsk
‘vitskapsdikting’
;
sisteleddet
same opphav som
fiksjon
Tyding og bruk
i
litterært mål
: sjanger for eventyrlege forteljingar
eller
skildringar (om framtida) på (kvasi)vitskapleg grunnlag
Artikkelside
-ent
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
-ens
,
genitiv
-entis
;
sideform til
-ant
(
2
II)
Tyding og bruk
etterledd brukt i
adjektiv
;
i ord som
eminent
,
frekvent
og
solvent
(
2
II)
Artikkelside
ense
ensa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
enza
;
sideform til
anse
Tyding og bruk
leggje merke til
;
gje akt på
;
anse
(1)
Døme
eg enste ikkje på det
;
ho enser knapt kvar ho er
bry seg om
;
ta omsyn til
;
anse
(2)
Døme
han enser ingen ting
;
dei enser han ikkje
gjere alvor av
;
bry seg med
Døme
skal vi ense å gjere det?
røre, kome borti
;
gå laus på
Døme
ikkje ens kniven!
gaupa hadde berre enst det eine lammelåret
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døger
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dagen gryr
;
stutt dag
;
utpå dagen
;
langt på dag
;
dag og natt
dagslys
stå opp med dagen
;
klart som dagen
–
innlysande
;
arbeide i dagen
–
arbeide i dagbrot
;
vere mor si opp i dagen
–
vere (svært) lik mor si
arbeidsdag
Døme
ha dagen for seg
;
vere ferdig for dagen
;
(arbeide) åtte timars dag, full dag, halv dag
;
tene 100 kr dagen
døgn (som tidsrom)
Døme
ein dags tid
;
året har 365 dagar
;
åtte, fjorten dagar
–
ei veke, to veker
døgn (som tidspunkt), dato
Døme
i dag
–
på den dagen el. datoen vi no har
;
kva for dag har vi i dag?
i dag morgon
–
i dag tidleg
;
kvar dag
;
neste dag
;
same, førre dagen
;
god dag!
gje ein god dag i
–
ikkje bry seg det minste om
;
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
;
dagens matrett
stund
,
gong
(
1
I)
,
hending
(
1
I)
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag (hende det)
tid nett no
Døme
enno (den dag) i dag
;
ungdomen (av) i dag
;
dag(s)ens problem
i
fleirtal
:
tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle, i våre dagar
;
ha gode dagar
i
fleirtal
:
liv
,
levetid
Døme
på sine gamle dagar
;
aldri i mine (leve)dagar
eigenleg
ubunden form
eintal
dativ:
ta av dagar
–
ta av dage
ting
(
2
II)
,
møte
(
1
I)
Døme
riksdag
i
fleirtal
: arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane 2001
Faste uttrykk
ein av dagane
med det første, snart
her ein dag
nyleg
kome for dagen
bli openberra, kjend
leggje for dagen
vise
opp i dagen
på jordyta, synberr
;
overf: tydeleg
sjå dagen
bli til
ta av dage
drepe
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
-anse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
-anˊse
;
-anˊgse
Opphav
av
fransk
-ance
og
latin
-antia
;
jamfør
-ans
og
-ens
Tyding og bruk
suffiks
i abstrakte substantiv, ofte samanheng med verb på
-ere
;
i ord som
balanse
og
toleranse
Artikkelside