Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
6
oppslagsord
karrierediplomat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som har valt ein
karriere
(1)
som
diplomat
(1)
;
yrkesdiplomat
Artikkelside
immunitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere uimottakeleg for smitte
;
det å vere
immun
Døme
mange har opparbeidd immunitet mot denne sjukdomen
i
jus
: fridom frå ansvar
eller
straff for utanlandsk diplomat og (i visse høve) innanlandsk parlamentsmedlem
Døme
strafferettsleg immunitet
;
diplomatisk immunitet
;
parlamentarisk immunitet
Artikkelside
diplomatisk immunitet
Tyding og bruk
rett som ein diplomat har til å stå utanfor lover og domsrett i eit land
;
eksterritorialrett
;
Sjå:
diplomatisk
Artikkelside
diplomatisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
diplomati
(1)
og
diplomatar
Døme
diplomatiske særrettar
;
land som Noreg har diplomatisk samband med
som ter seg klokt og smidig og slik unngår å krenkje, provosere eller utløyse ein konflikt
Døme
ein diplomatisk framgangsmåte
brukt som adverb
svare diplomatisk
Faste uttrykk
diplomatisk immunitet
rett som ein diplomat har til å stå utanfor lover og domsrett i eit land
;
eksterritorialrett
Artikkelside
diplomat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
diplomate
‘person med fullmakt’
;
av
diplom
Tyding og bruk
person som er offisiell representant for sin stat i ein annan stat
person som går smidig og klokt fram, særleg i forhandlingar
Døme
han er ingen diplomat
Artikkelside
akkreditere
akkreditera
verb
Vis bøying
Uttale
akrediteˊre
Opphav
av
fransk
accréditer
‘vise tillit’
Tyding og bruk
gje fullmakt til å vere offisiell utsending eller til å vere til stades
Døme
vere akkreditert som diplomat
;
vere akkreditert til pressekonferansen
;
akkreditere valobservatørar frå nasjonale og internasjonale organisasjonar
brukt som
adjektiv
ein akkreditert diplomat
;
akkrediterte pressefolk
gje offisiell godkjenning (til verksemd, institusjon
eller liknande
)
Døme
bli akkreditert som universitet
;
akkreditere nye masterutdanningar
;
utføre testar på eit akkreditert laboratorium
brukt som
adjektiv
akkrediterte universitet
gje fullmakt til å få pengar utbetalt hos tredjemann
Artikkelside