Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

interdikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av interdicere ‘forby’

Tyding og bruk

om eldre forhold: paveleg forbod mot kyrkjelege handlingar;
jamfør bann
Døme
  • lyse landet i interdikt

lyse i bann

Tyding og bruk

Sjå: bann
  1. Døme
    • boka vart lyst i bann
  2. forby på det strengaste;
    vise bort;
    jamfør bannlyse (2)

ekskommunisere

ekskommunisera

verb

Opphav

av latin ex ‘ut’ og communicare ‘dele med ein’

Tyding og bruk

stengje ute frå (den katolske) kyrkja;
lyse i bann

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk , opphavleg bandito ‘forvist, bannlyst’; samanheng med bann

Tyding og bruk

  1. person som handlar mot lover (1, normer eller reglar, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Døme
    • mordarar og bandittar
  2. i overført tyding: person som ter seg ureieleg eller trugar til seg gode
    Døme
    • din banditt!

bann

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bann

Tyding og bruk

om katolske forhold: utestenging frå kyrkjesamfunnet (for kortare eller lengre tid);
Døme
  • lyse bann over ein;
  • løyse ein av bannet

Faste uttrykk

  • lyse i bann
    • fordøme
      • boka vart lyst i bann
    • forby på det strengaste;
      vise bort;
      jamfør bannlyse

banne

banna

verb

Opphav

norrønt banna, opphavleg ‘lyse i bann’; av bann

Tyding og bruk

uttrykkje sterke kjensler gjennom tabuord, ofte ord knytte til religion, kjønn osv.;
Døme
  • banne og sverje;
  • han bannar for mykje

Faste uttrykk

  • banne i kyrkja
    seie imot eller spotte ein autoritet eller noko heilagt
    • å seie dette høgt er å banne i kyrkja
  • banne på
    vere viss på
    • det kan du banne på

bannlysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lyse i bann

bannlyse

bannlysa

verb

Tyding og bruk

  1. forby på det strengaste;
    vise bort
    Døme
    • filmskaparen vart bannlyst etter den omdiskuterte filmen sin;
    • leiaren prøvde å bannlyse mobilbruk på jobben

band 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

bann, band; bænd

Opphav

frå engelsk; same opphav som bande (1

Tyding og bruk

gruppe av musikarar som spelar og opptrer saman
Døme
  • spele i band;
  • han og bandet legg snart ut på turné

banal

adjektiv

Uttale

banaˊl

Opphav

av fransk banal ‘påboden til vanleg bruk’, av ban ‘påbod’; same opphav som bann

Tyding og bruk

Døme
  • eit banalt dikt;
  • bodskapen er enkel på grensa til det banale