Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 201 oppslagsord

puttis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, av hindi patti ‘bandasje’

Tyding og bruk

band til å vikle om leggene

bremse 1

substantiv hokjønn

brems 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk premese, av pramen ‘stogge, trykkje’

Tyding og bruk

  1. innretning til å minke eller stogge farten på eit hjul, ein maskin eller eit køyretøy med
    Døme
    • trø inn bremsa;
    • kvinande bremser;
    • toget sette på bremsene;
    • blokkeringsfrie bremser
  2. i overført tyding: noko som seinkar eller stoggar ei utvikling eller ein aktivitet
    Døme
    • skremsla vart ei effektiv bremse for debatten;
    • leiinga har vore ei bremse for samarbeidet
  3. reiskap med eit band til å stramme kring overleppa på ustyrlege hestar

brikkevev

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør vev (1

Tyding og bruk

enkel vevtype med brikker av tre, papp eller plast med hol til renninga (2
Døme
  • veve band med brikkevev

bremseband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

band i trommelbremse som får hjul til å bremse opp ved å lage friksjon mot ei bremseflate

oppslagsverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

bokverk med alfabetisk ordna artiklar om ulike emne;
leksikon (1) i fleire band

a la grecque, à la grecque

adverb

Uttale

alagrekˊk

Opphav

frå fransk ‘på gresk måte’

Tyding og bruk

om gresk ornament: med bordar av rettvinkla band;
jamfør meander (2)

bind

substantiv inkjekjønn

Opphav

av binde

Tyding og bruk

  1. tøystykke til å binde rundt noko
    Døme
    • gå med bind for auga;
    • gå med armen i bind;
    • vaktene har grøne bind kring armen
  2. stykke av absorberande materiale til forbinding eller til å suge opp væske
  3. perm og rygg på bok
  4. omslag (2) på bok
  5. del av bokverk;
    Døme
    • eit bokverk på fleire bind
  6. eksemplar av bok
    Døme
    • ei boksamling på fleire tusen bind

merkje, merke 3

merkja, merka

verb

Opphav

norrønt merkja; av mark (5

Tyding og bruk

  1. setje merke på
    Døme
    • merke sauer;
    • løypa er merkt med raude band;
    • merke opp ein stig;
    • merke av på lista kven som er til stades
  2. setje spor etter seg;
    prege
    Døme
    • vere merkt av mange års slit
  3. stemple (som uheiderleg);
    Døme
    • ein merkt mann

Faste uttrykk

  • merkje av
    gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke;
    markere, peike ut, vise
  • merkje seg ut
    skilje seg ut
    • merkje seg ut frå dei andre
  • merkje seg
    innprente seg noko;
    merke seg
  • merkje ut
    peike ut, utheve, skilje ut

popband, poppband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

band (2 som spelar popmusikk;

teip, tape 1

substantiv hankjønn

Uttale

tæip

Opphav

engelsk tape ‘band’

Tyding og bruk

  1. lyd- eller magnetband