Avansert søk

32 treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

øre 3

øra

verb

Opphav

norrønt ǿra ‘gjere ør, galen’; av ør

Tyding og bruk

  1. tale i ørska;
  2. gå som i søvne;
  3. bli ør og tumlen;
    Døme
    • øre i hovudet;
    • mange ører når dei kjem til vêrs

øre 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør øre (2

Tyding og bruk

pengestykke med mynteininga øre (2, 1);

øre 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt eyrir, fleirtal aurar; av latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Tyding og bruk

  1. mynteining verd 1/100 krone
    Døme
    • i gamle dagar kosta eit teikneserieblad ei krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25 gram, verd ⅛ mark

Faste uttrykk

  • ikkje ein øre
    ingen betaling;
    ingenting
    • ho fekk ikkje ein øre for innsatsen;
    • han åtte ikkje ein øre
  • ikkje verd fem øre
    utan verdi
    • rapporten er ikkje verd fem øre;
    • det er ikkje verdt fem øre
  • på øren
    nøyaktig
    • det stemmer på øren

ør

adjektiv

Opphav

norrønt ǿrr

Tyding og bruk

  1. fortumla, svimmel, øren
    Døme
    • bli ør i hovudet av alt bråket
  2. galen, vitlaus
    Døme
    • han er reint ør etter henne

øren

adjektiv

Opphav

jamfør ør

Tyding og bruk

Døme
  • bli øren i hovudet av å sjå på

øyre 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som øre (2

Tyding og bruk

brukt som etterledd: gods, eigedom;
i ord som lausøyre og skattøyre

toøring

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: mynt som er verd to øre (2, 1);

femtiøre

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mynt som lyder på 50 øre

eittøre

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør øre (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: mynt som er verd eitt øre (2, 1)

toøres

adjektiv

Tyding og bruk

om eldre forhold: som har verdien eller lyder på to øre (2, 1)