Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

strimle 2

strimla

verb

Opphav

av strimmel og strimle (1

Tyding og bruk

dele i strimlar
Døme
  • strimle grønsaker
  • brukt som adjektiv:
    • strimla kylling
Artikkelside

strigle 2

strigla

verb

Tyding og bruk

  1. kjemme, glatte og reinske hårdekket på husdyr (særleg hest) med strigle (1
  2. i overført tyding: stelle og rydde
    Døme
    • strigle huset
    • brukt som adjektiv:
      • strigla, grøne plenar;
      • ha eit strigla ytre
Artikkelside

strigle 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin strigilis ‘skrapejern’

Tyding og bruk

reiskap til å strigle (2 med
Artikkelside

kardask

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk , av cardare ‘kjemme ull’

Tyding og bruk

stiv børste (1, 1) til å strigle hestar med
Artikkelside