Nynorskordboka
strimle 2
strimla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strimlaå strimle | strimlar | strimla | har strimla | striml!strimla!strimle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| strimla + substantiv | strimla + substantiv | den/det strimla + substantiv | strimla + substantiv | strimlande |
Opphav
av strimmel og strimle (1Tyding og bruk
dele i strimlar
Døme
- strimle grønsaker
- brukt som adjektiv:
- strimla kylling