Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 332 oppslagsord

nøkkel, nykel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk nykill; norrønt lykill, jamfør lykel

Tyding og bruk

  1. reiskap til å låse opp eller att ein lås med;
    Døme
    • setje nøkkelen i døra og vri han om;
    • klirre med nøklane
  2. reiskap til å dreie, trekkje opp eller justere noko med
  3. i overført tyding: noko som gjev tilgjenge til noko
    Døme
    • god utdanning er nøkkelen til suksess i yrkeslivet
  4. i overført tyding: noko som gjev forklaring eller løysing på noko gåtefullt eller innvikla
    Døme
    • vitskapen kan gje oss nøkkelen til denne gåta;
    • nøkkelen til ein kode;
    • fordele ministerpostane etter ein nøkkel;
    • bestemme planter med ein nøkkel
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: noko eller nokon som har ein viktig posisjon eller ei sentral rolle
  6. i musikk: teikn først på eit linjesystem som viser ein viss tone, og som gjev kvar note ei særskild tonehøgd
  7. rettleiing for arkivsystem

bore 2

bora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bora

Tyding og bruk

  1. lage hol eller opning med eit bor eller ein liknande reiskap
    Døme
    • bore hol i noko;
    • bore eit hol;
    • bore ein brønn;
    • motoren er bora;
    • bore etter olje;
    • bore etter vatn;
    • bore gjennom ein vegg;
    • bore i betong;
    • bore i tre
    • brukt som adjektiv, i overført tyding:
      • eit borande spørsmål
  2. Døme
    • bore sverdet i brystet på fienden;
    • bore hovudet ned i puta

Faste uttrykk

  • bore opp
    opne, reinske med boring
  • bore seg fram
    trengje seg fram
  • bore seg inn
    trengje seg inn
    • kula bora seg inn
  • bore seg ut
    trengje seg ut

lyster

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ljóstr, av ljósta ‘slå, stikke’

Tyding og bruk

gaffelforma reiskap med tindar med mothakar, brukt til å stikke og fange fisk med

linjal

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin linealis; av latin linea ‘linje’

Tyding og bruk

reiskap til å teikne opp rette linjer eller måle avstand med, ofte inndelt i millimeter og centimenter
Døme
  • streke med linjal;
  • han er rett i ryggen som ein linjal

med 2

preposisjon

Opphav

norrønt með

Tyding og bruk

  1. i nærleiken av;
    hos, ved, attmed
    Døme
    • vere saman med nokon;
    • gå tur med hunden;
    • vere ute med kameratane;
    • bu med ein slektning;
    • biff med lauk;
    • det eine med det andre
  2. Døme
    • arbeidet kjem på 900 kr med moms
  3. samstundes som
    Døme
    • trekkfuglane kjem med våren;
    • bli større med tida;
    • med det same;
    • med ein gong
  4. i same retning som;
    motsett mot (3
    Døme
    • leikarringen dansa med sola;
    • ha vinden med seg
  5. brukt i uttrykk for semje, støtte eller liknande
    Døme
    • halde med nokon
  6. som har eller inneheld;
    som ber på, som er utstyrt med
    Døme
    • eit hus med tre dører;
    • gå med hatt;
    • kome med mat til den sjuke;
    • kome med eit svar;
    • han er ein mann med idear;
    • du med dei vitsane dine!
    • eit fat med olje;
    • ein dunge med sand;
    • det var fullt med folk
  7. om reiskap, middel: ved hjelp av
    Døme
    • hogge med øks;
    • klare seg med eiga hjelp;
    • nå fram i tide med å ta ein snarveg;
    • reise med toget;
    • kle veggen med plater
  8. brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
    Døme
    • blunke med auga;
    • sprelle med beina
  9. brukt for å nemne måte noko blir gjort på
    Døme
    • gjere noko med glede;
    • ete med måte;
    • ta nokon med det gode;
    • ta det med ro
  10. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • korleis går det med deg?
    • vente med maten;
    • det er så rart med det;
    • vere varsam med noko;
    • det er godt med mat
  11. brukt for å uttrykkje at noko aukar eller minkar
    Døme
    • auke prisane med 12 %;
    • driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
  12. brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd eller liknande
    Døme
    • vere i slekt med nokon;
    • snakke med nokon;
    • vere samd med nokon;
    • han er jamgammal med meg;
    • vere god med nokon;
    • jamføre noko med noko
  13. brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
    Døme
    • vere med på noko;
    • følgje med
  14. brukt som adverb: òg, også
    Døme
    • han lo, han Ole med;
    • no veit eg dette med;
    • dei har vore her med

Faste uttrykk

  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar
  • kome vel med
    kome til nytte
  • med andre ord
    sagt på ein annan måte;
    det vil seie;
    forkorta m.a.o.
  • med eitt
    brått
  • med fleire
    inkludert fleire;
    forkorta mfl.
  • med meir
    og anna (av same slaget);
    og meir;
    forkorta m.m.
    • naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • vere med barn
    vere gravid
  • vere med på
    vere samd i

tre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tré

Tyding og bruk

  1. fleirårig vokster (3) med forveda, borkkledd og meir eller mindre høg og kraftig stamme og med greiner, kvister med blad, blomstrar og frukter
    Døme
    • plante, felle, hogge eit tre;
    • ein ser ofte ikkje skogen for berre tresjå skog (1)
  2. ved (1, 1) i stamme, greiner eller røter av eit tre (1, 1) brukt til materiale
    Døme
    • kjøkeninnreiing i tre
  3. stykke av tre (1, 2);
    reiskap av tre (1, 2)
  4. i eldre tid: fat, kjerald, tønne
    Døme
    • kjøpe sild med treeti tønner
  5. som etterledd i samansetningar: nedsetjande nemning på person
  6. noko som er forma som eit tre (1, 1)

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • midt på treet
    middels

lengdemål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. mål for lengd på noko
    Døme
    • finne lengdemålet på skapet
  2. reiskap til å måle lengd med
    Døme
    • bruke linjalen som lengdemål

lo 5

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør islandsk löð

Tyding og bruk

reiskap til å smi ut hovud på spikrar og naglar

ljå

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt , genitiv ljá

Tyding og bruk

  1. reiskap med eit skarpt jern- eller stålblad festa på eit skaft, brukt til å skjere gras eller korn på rot med
    Døme
    • slå graset med ljå

Faste uttrykk

  • mannen med ljåen
    døden framstilt som eit beinrangel med ljå

lagom, lugom

adjektiv

Opphav

opphavleg dativ av lag

Tyding og bruk

  1. høveleg (til sin bruk);
    lagleg, tenleg
    Døme
    • ein lagom reiskap;
    • lagomt vêr;
    • så grasfrø når jorda er lagom
    • brukt som adverb
      • tomta ligg lagomt til
  2. Døme
    • ein lagom hest
  3. Døme
    • eit lagomt kvinnfolk