Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 81 oppslagsord

distinkt

adjektiv

Opphav

frå latin; av distingvere

Tyding og bruk

klar og tydeleg
Døme
  • distinkt uttale;
  • mangle distinkte mål for utviklinga;
  • sterk og distinkt vokal

diftongisk

adjektiv

Tyding og bruk

(uttalt) som ein diftong
Døme
  • diftongisk uttale

dialektfarga

adjektiv

Tyding og bruk

med innslag av dialekt
Døme
  • opplesing med dialektfarga uttale

detaljert

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • gje ei detaljert utgreiing;
  • detaljerte forskrifter
  • brukt som adverb
    • uttale seg detaljert om forhandlingane

augerim, augnerim

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rim (3 mellom ord som berre rimar i skrift, men ikkje i uttale
Døme
  • ‘mord’ og ‘jord’ er berre augerim

aspirere

aspirera

verb

Uttale

aspireˊre

Opphav

av latin aspirare ‘puste til noko’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ande’

Tyding og bruk

  1. streve, ha ambisjonar om, vere kandidat til
    Døme
    • aspirerande forfattar;
    • aspirere mot det profesjonelle
  2. i språkvitskap: uttale ein språklyd med ein tydeleg pustelyd etter (eller meir sjeldan) føre
    Døme
    • p, t og k er aspirerte lydar i norsk

Faste uttrykk

  • aspirere til
    trå, streve, stunde etter (noko);
    ha sjanse til å bli eller få (noko)
    • aspirere til ei stilling i departementet

aspirasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aspirasjoˊn

Tyding og bruk

  1. det å aspirere;
    særleg i fleirtal: ynske (1, strev;
    Døme
    • ha aspirasjonar mot toppen
  2. i språkvitskap: uttale av ein språklyd med ein tydeleg pustelyd (h-lyd)
    Døme
    • k i ‘ku’ har aspirasjon

artikulere

artikulera

verb

Uttale

artikuleˊre

Opphav

av latin articulare opphavleg ‘dele opp i ledd’; samanheng med artikkel

Tyding og bruk

uttale språklyd (slik eller slik);
forme språklyd
Døme
  • hallomannen artikulerer orda tydeleg

Faste uttrykk

  • artikulere seg
    uttrykkje seg; gje uttrykk for det ein meiner

artikulasjon

substantiv hankjønn

Uttale

artikulasjoˊn

Opphav

av artikulere

Tyding og bruk

  1. det å artikulere;
    måte å uttale lyd eller ord på
    Døme
    • ha uklar artikulasjon
  2. det å uttrykkje noko
    Døme
    • fagfolk sin artikulasjon av faglege synspunkt

aksentuere

aksentuera

verb

Uttale

aksentueˊre

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. leggje trykk på (ord eller staving);
    uttale med aksent (1)
    Døme
    • aksentuere første stavinga i ordet ‘motor’
  2. spele (ein akkord) med aksent (2)
    Døme
    • aksentuere ein akkord
  3. framheve, leggje vekt på
    Døme
    • aksentuere eit problem