Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 75 oppslagsord

tekstutgåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(kritisk, vitskapleg) utgåve av (litterær) tekst eller liknande

søkjelys, søkeljos, søkelys, søkjeljos

substantiv inkjekjønn

Opphav

av søkje (1

Tyding og bruk

  1. (lys frå ein) lyskastar som blir brukt til å lyse opp eit leiteområde
  2. kritisk gransking
    Døme
    • kome i søkjelyset for noko;
    • setje søkjelys på noko

storbakke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hoppbakke med kritisk punkt på 105-120 m, til skilnad frå normalbakke og skiflygingsbakke

sporsans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

evne til å finne og følgje eit spor (1, 1)
Døme
  • ein hund med god sporsans;
  • ein kritisk journalist med god sporsans

spissrot

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå lågtysk; tysk av Spiess ‘spiss reiskap’ og Rute ‘kjepp’

Tyding og bruk

før: militær straff som gjekk ut på at den skuldige måtte gå mellom to rekkjer av soldatar som kvar gav han eit stikk eller slag over ryggen
Døme
  • gå, springe spissrotòg: måtte passere, bli kritisk granska av forvitne, spottelystne menneske

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Tyding og bruk

  1. transitivt: flytte, vende (3, 1)
    Døme
    • snu båten opp mot vinden;
    • snu ryggen tilòg: avvise;
    • snu høyet
    • dra rundt
      • snu slipesteinen
    • rengje (2
      • snu trøya;
      • vere god å snu orda sineordleggje seg godt
    • refleksivt:
      • snu seg i senga;
      • snu opp ned på noko;
      • snu på hovudet
  2. intransitivt: fare attende (same vegen som ein kom);
    Døme
    • snu heim att;
    • dei måtte snu for vêret;
    • snu og vende på alle tingsaumfare, vere kritisk
    • peike i ei viss lei
      • den sida som snur ut
    • dreie
      • vinden snudde

Faste uttrykk

  • snu om
    òg: endre framgangsmåte

skiflygingsbakke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hoppbakke med kritisk punkt over 145 m

skeptisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere skeptisk til noko
  2. som høyrer til eller særmerkjer skeptisismen

skepsis

substantiv hankjønn

Opphav

gresk ‘ettertanke, prøving’

Tyding og bruk

kritisk mistru;
Døme
  • sjå på noko med skepsis

sjølvransaking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å granske seg sjølv kritisk
Døme
  • dei dårlege karakterane førte til ei grundig sjølvransaking