Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
62
oppslagsord
sensasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
av
;
latin
sensus
‘sans, kjensle’,
eigenleg
‘sanseinntrykk, sinnsrørsle’
Tyding og bruk
sterkt inntrykk
;
oppstuss
,
bisn
Døme
skape, vekkje sensasjon
;
skandalar og sensasjonar
sanseinntrykk
,
kjensle
Artikkelside
revelje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
av
reveiller
‘vekkje’
Tyding og bruk
morgonsignal i militærforlegning
Døme
blåse revelje
;
la reveljen gå
Artikkelside
fostre
3
III
fostra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fóstra
Tyding og bruk
syte for barn under oppveksten
;
fø opp
;
oppsede
Døme
fostre opp ungar
;
landet har fostra mange store søner
skape
(3)
,
vekkje
(
3
III
, 3)
Døme
fostre nye idear
Artikkelside
forundring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å bli
forundra
;
undring
,
overrasking
(2)
Døme
vekkje forundring
;
til mi store forundring
Artikkelside
forarging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å forarge
;
harme
(
1
I
, 1)
Døme
vere til forarging
;
vekkje forarging
Artikkelside
forarge
forarga
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
arg
‘vond’
Tyding og bruk
gjere arg og sint
;
ergre
Døme
dette forargar meg
;
forarge seg over noko
vekkje anstøyt
;
krenkje
(1)
Døme
forarge folk med eit anna opphav
;
programmet forarga mange
Artikkelside
fengsle
fengsla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
setje i fengsel
Døme
varetektsfengsle
;
bli fengsla for fire veker
vekkje interesse (hos), engasjere, fange
Døme
filmen fengsla han (sterkt)
i
presens partisipp
:
fengslande bok, film, tale
Artikkelside
engasjere
engasjera
verb
Vis bøying
Uttale
engasjeˊre
;
angasjeˊre
Opphav
av
fransk
en
‘i’ og
gager
‘løne’,
opphavleg
‘pantsetje’
Tyding og bruk
tilsetje for ei viss tid
;
knyte til seg ved avtale
Døme
engasjere ein advokat
;
bli engasjert som ekspert i saka
by opp til dans
Døme
damene engasjerer
vekkje
engasjement
(1)
;
skape interesse hos
;
fengje
(
3
III
, 2)
Døme
teaterstykket engasjerer
;
det er viktig å engasjere ungdomen
brukt som
adjektiv
ei engasjerande lærebok
;
engasjerande aktivitetar
brukt som
adjektiv
: interessert og aktiv
Døme
engasjerte medarbeidarar
;
vi treng engasjerte ungdomar
;
vere politisk engasjert
Faste uttrykk
engasjere seg
delta i og vere sterkt oppteken av
engasjere seg i ei sak
;
engasjere seg i politikken
;
engasjere seg for å skape gode oppvekstmiljø
Artikkelside
diskreditere
diskreditera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
Tyding og bruk
vekkje mistru mot, så tvil om
;
føre i vanry
Døme
diskreditere ein person
Artikkelside
by
2
II
,
byde
byda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bjóða
Tyding og bruk
gje ordre om å gjere noko
;
gje pålegg om
;
påby
Døme
gjere det som lova byr
føre fram helsing
eller liknande
Døme
by velkomen
gje tilbod om
;
invitere til å bli med
Døme
by nokon drikke
;
dei vart bodne til bords
vere villig til å betale
;
gje pristilbod
Døme
by 100 kroner for kniven
Faste uttrykk
by av
nekte, avslå
by fram
setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kaker
stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by fram
leggje fram for sal
biletet vart bode fram til sal
by imot
vekkje mothug
eller
kvalme
maten baud han imot
by inn
invitere
by inn til kyrkjekonsert
by opp
be nokon om å danse (med seg)
;
engasjere
han baud opp til dans
drive opp prisen med høgare
bod
by over
gje eit høgare
bod
by på seg sjølv
la andre ta del i eigne tankar og kjensler
;
syne fram personlegdomen sin
by på
tilby mat eller drikk
by på kaffi
føre med seg
;
ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringar
;
byen baud på eit pulserande liv
gje
bod
på
by på ein antikk vase
by seg fram
gjere seg attraktiv for bruk
;
stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflater
;
næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
by seg
oppstå
;
melde seg
nytte høvet når det byr seg
;
det baud seg betre sjansar for arbeid i byen
;
ta det som byr seg
seie seg villig
ho baud seg til å følgje han
by til
byrje
plantene baud til å vekse
gjere seg klar til
by til kamp
by under
gje eit lågare
bod
by ut
gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste
eller liknande
dei baud ut odelsjord til sal
takk som byr
brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding
eller liknande
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100