Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 169 oppslagsord

kombinatorikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i matematikk: lære om ordning og gruppering av elementa i ei mengd
Artikkelside

kommutativ

adjektiv

Tyding og bruk

i matematikk: som kan bytast om

Faste uttrykk

  • den kommutative lova
    reknemetode som gjev høve til å byte om rekkjefølgja på ledda utan at resultatet blir endra
Artikkelside

komma

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘del av setning’, av koptein ‘hogge av’

Tyding og bruk

  1. skiljeteikn (,) som ein bruker mellom setningar og ledd etter visse reglar
    Døme
    • vi set komma mellom ledda i ei oppramsing
  2. i matematikk: skiljeteikn mellom einarar og desimalar
Artikkelside

kombinatorisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som bruker eller består av kombinasjonar
  2. i matematikk: som gjeld kombinatorikk
Artikkelside

middelverdi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i matematikk: sum av ei rekkje tal dividert med talet av dei;
Artikkelside

eliminere

eliminera

verb

Opphav

av latin eliminare ‘jage ut av huset’, av ex ‘ut av’ og limen ‘dørstokk’

Tyding og bruk

  1. skaffe or vegen, få bort;
    Døme
    • eliminere alle feilkjelder
  2. i matematikk: få til å falle bort
    Døme
    • eliminere ein ukjend i ei likning
Artikkelside

ekstrapolere

ekstrapolera

verb

Opphav

av latin polire ‘glatte, polere’

Tyding og bruk

  1. i matematikk: rekne ut ukjende storleikar ut frå kjende storleikar;
    jamfør framskrive
    Døme
    • ekstrapolere trendar
  2. i overført tyding: overføre frå noko kjent til noko ukjent
    Døme
    • ekstrapolere eigne erfaringar til å gjelde all forsking
Artikkelside

infinitesimalrekning

substantiv hokjønn

Opphav

frå nylatin; av latin infinitus ‘uendeleg’

Tyding og bruk

i matematikk: samnemning for differensialrekning og integralrekning
Artikkelside

parallellflytte

parallellflytta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

i matematikk: flytte ei linje eller ein konstruert figur til ein annan stad slik at linja eller figuren på den andre staden blir liggjande parallelt med den opphavlege linja eller figuren;
jamfør projisere
Artikkelside

minutt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, av latin minuere ‘minske’, forkorting for pars minuta prima ‘første minskingsgrad’, brukt i matematikk i oldtida om ¹⁄₆₀ av ei eining; jamfør sekund (2

Tyding og bruk

  1. tidseining som svarer til ¹⁄₆₀ time;
    forkorta min
    Døme
    • 1 minutt = 60 sekund;
    • det er gjort på nokre minutt
  2. vinkeleining som svarer til ¹⁄₆₀ grad (1, 5)

Faste uttrykk

  • på minuttet
    med det same;
    presis
  • ta seg fem minutt
    ta ein kort pause
    • ho tok seg fem minutt med ein kollega
Artikkelside
Side 6 av 17