Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 919 oppslagsord

tillit

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt tillit n ‘syn, omsyn, vørdnad’, av norrønt líta ‘sjå’; samanheng med lite (2 og lit (1

Tyding og bruk

det å lite på, trøyste seg til;
Døme
  • ha (full) tillit til noko(n);
  • syne tillit

luggersegl

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk lugsail, opphavleg ‘lite segl som blir heist med eit rykk’

Tyding og bruk

trapesforma råsegl

lommetørkle, lommetørklede

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lite tørkle, særleg til å pusse nasen med

lettskjøneleg, lettskjønleg, lettskjønneleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er lett å skjøne;
lite innfløkt;

overflatisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. lite grundig
    Døme
    • ha ein overflatisk kjennskap til eit emne
  2. som gjeld overflata
    Døme
    • overflatiske skadar

luftig

adjektiv

Opphav

av luft; jamfør -ig

Tyding og bruk

  1. som har god tilgang på (frisk) luft;
    Døme
    • eit stort og luftig rom
  2. som minner om luft;
    Døme
    • ei luftig klesdrakt;
    • sukkerbrødet vart høgt og luftig
  3. overflatisk, lite vektig
    Døme
    • luftige spekulasjonar

lommeduk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite tørkle, særleg til å pusse nasen med;

lugar

substantiv hankjønn

Opphav

frå spansk ‘plass, rom’; same opphav som lokale

Tyding og bruk

  1. lite opphalds- og soverom på eit skip
    Døme
    • sove i lugaren
  2. større opphaldsrom, salong på skip, særleg passasjerfartøy

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

med brei penn

Tyding og bruk

med få detaljar;
lite nøyaktig;
unyansert;
Sjå: penn
Døme
  • uttale seg med brei penn