Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
187
oppslagsord
mutter
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
same opphav som
mutter
(
1
I)
Tyding og bruk
fleirkanta metallstykke med gjenga hol i midten, brukt til å feste ein skrue eller bolt
Døme
mutteren er laus
Artikkelside
narresmokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
laus tåtesmokk utan flaske som småbarn kan suge på
Døme
viss barnet er uroleg, kan narresmokken gje barnet ei trygg kjensle
;
ho låg i barnevogn og saug narresmokk
Artikkelside
kanon
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kanoˊn
Opphav
av
italiensk
cannone
, opphavleg ‘stort røyr’, av
canna
‘røyr’
;
samanheng med
kanal
Tyding og bruk
artillerivåpen som skyt med flat kulebane
Døme
fyre av ein kanon
apparat, maskin(del) som skyt ut noko
som etterledd i ord som
snøkanon
vasskanon
hardt skot i ballspel
Døme
skyte ein kanon
toppfolk
(
til dømes
i idrett
eller
politikk)
Døme
vere ein av dei store kanonane
Faste uttrykk
laus kanon
person som handlar på ein uføreseieleg måte
ein kan ikkje ha ein laus kanon som statsråd
;
han er ein laus kanon på dekk som manglar impulskontroll
skyte sporv med kanonar
bruke for sterke råder mot ein veik motstandar eller i ei lita sak
Artikkelside
ause
2
II
ausa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ausa
Tyding og bruk
ta opp væske
eller
laus masse med ei
ause
(
1
I
, 1)
eller liknande
Døme
ause or ei gryte
;
ause opp suppe
;
ause vatn over hovudet til dåpsbarnet
;
ause tom ei tønne
tømme (særleg for vatn)
;
lense
(
2
II
, 1)
Døme
ause båten
;
båten var lekk, så dei måtte til å ause
strøyme
(1)
,
hølje
Døme
regnet auste ned
i overført tyding: kome med ein flaum av ord (i kjensleutbrot)
Døme
ause frustrasjonen av seg
i
overført tyding
: ta for seg
;
gjere seg nytte av (noko som finst i store mengder)
;
bruke
Døme
ause ut pengar
;
ha rike kjelder å ause av
;
ause på med ny kunnskap
Artikkelside
brenne laus
Tyding og bruk
Sjå:
brenne
fyre av (mange) skot
Døme
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
Døme
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
Døme
dei brende laus mot leiinga
Artikkelside
bryte
bryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brjóta
Tyding og bruk
få til å breste med bøying og trykk
;
rive av
;
slite laust
;
knekkje
(1)
Døme
bryte foten
;
bryte sund hamarskaftet
;
bryte lin
arbeide opp
;
få fram
;
tilverke
Døme
bryte malm
;
bryte jord
om sjø: kome som
brenningar
(
2
II)
Døme
bølgjene bryt mot stranda
minske
(1)
verknaden av
;
svekkje
Døme
moloen bryt bølgjene
drive med
bryting
(3)
Døme
bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge
;
gjere slutt på noko
Døme
bryte ei telefonsamtale
;
mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
bryte lova
;
bryte helgefreden
;
bryte ein lovnad
løyse
(6)
,
tyde
(
2
II
, 1)
Døme
bryte ein kode
Faste uttrykk
bryte av
knekkje eller brekke av
bryte av greiner på treet
avbryte
bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg
;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram
;
uviljen braut fram
bryte gjennom
kome fram
;
bli synleg
sola bryt gjennom skydekket
slå gjennom
;
bli kjend
han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus
bryte med
sjå bort frå
;
ignorere
bryte med reglane
vende seg bort frå noko eller nokon
;
gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
rive over ende
ho ville bryte ned hagegjerdet
løyse opp
det tek tid å bryte ned plast i naturen
svekkje, øydeleggje
bryte ned fordomar
bryte opp
opne med makt
han braut opp døra
dra av stad
gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
gå i stykke
maskinen braut saman
;
keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
han braut saman i gråt
bli avbroten
forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram
;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
gje uttrykk for kjensler
bryte ut i song
bli synleg
;
gjere seg gjeldande
ein epidemi kan bryte ut
kome seg vekk frå
bryte ut av køen
Artikkelside
lok
2
II
,
lokk
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lok
;
samanheng
med
lukke
(
3
III)
Tyding og bruk
laus
eller
hengsla del til å stengje opning i ein behaldar med
;
deksel
Døme
setje loket på kjelen
;
ho opna loket på fiolinkassa
som etterledd i ord som
grytelok
kistelok
skrulok
Faste uttrykk
leggje lok på
hindre i å kome fram
;
halde skjult
leggje lok på kjenslene sine
;
dei la lok på debatten
lette på loket
røpe litt av ein løyndom
Artikkelside
landlaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
laus frå land
Døme
isen er vorten landlaus
som ikkje eig jord
Døme
landlause fattige i slumområda
Artikkelside
krans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kranz
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
ringforma fletting av blomstrar, blad og anna prydmateriale
Døme
leggje krans på båra
som etterledd i ord som
blomekrans
laurbærkrans
æreskrans
samling av kransar, no oftast eit grantre, på mønet på nybygg
;
jamfør
kranselag
ring
(
1
I
, 2)
,
krins
(1)
Døme
ein krans av øyar
som etterledd i ord som
strålekrans
øvste
eller
ytste kant av noko ringforma
Døme
kransen på omnen er laus
som etterledd i ord som
murkrans
Artikkelside
krage
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomnorsk
kragi
‘halskrage på rustning’
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
laus
eller
fastsydd kant på klesplagg rundt halsen
som etterledd i ord som
skjortekrage
trøyekrage
prestekrage
(1)
Døme
stå på preikestolen i kappe og krage
noko som liknar på ein
krage
(
1
I
, 1)
;
rand
(
1
I)
,
kant
(
1
I)
som etterledd i ord som
pipekrage
Faste uttrykk
ta i kragen
ta (nokon) i nakken, irettesetje
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100