Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 218 oppslagsord

mor

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Tyding og bruk

  1. kvinne som har barn
    Døme
    • bli mor til tvillingar;
    • mor og dotter;
    • mora hennar Kari;
    • mor til Kari;
    • vere som ei mor for nokon;
    • mora mi;
    • ho mor er ikkje heime;
    • sjå, mor!
  2. dyr av hokjønn som har avkom
    Døme
    • andungane følgjer mora
  3. (gift) kvinne som styrer eit hushald eller liknande
  4. jamfør moder
    Døme
    • norskfaget er alle fags mor
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for si sjuke mor
    be for seg sjølv under påskot av å tale for andre
  • inga kjære mor
    inga hjelp i å klage;
    inga bøn, ingen nåde
  • mor Noreg
    Noreg og den norske nasjonen
Artikkelside

hockeykamp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kamp mellom to lag i hockey
Døme
  • dei følgjer med på alle dei lokale hockeykampane
Artikkelside

ekliptikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk ekleiptikos

Tyding og bruk

i bunden form eintal: bana sola følgjer over himmelen i løpet av eit år, sett frå jorda;
skjeringslinje mellom planet til jordbana og himmelkula
Artikkelside

kontrollrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rom med teknisk anlegg som ein kontrollerer ein (produksjons)prosess eller ei verksemd med
Døme
  • dei følgjer med frå kontrollrommet på oljeplattforma
Artikkelside

helsefrik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er ekstremt oppteken av helse (1, 1);
jamfør frik (3)
Døme
  • han er heilt helsefrik og følgjer dietten og treningsprogrammet til punkt og prikke
Artikkelside

haleheng

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hale (1 og heng (2

Tyding og bruk

  1. flokk som nokon har diltande etter seg
  2. folk som kritikklaust følgjer ein leiar
Artikkelside

hale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hali

Tyding og bruk

  1. bøyeleg, ofte lang og smal, kroppsdel i bakenden på visse dyr;
    Døme
    • logre med halen
  2. noko som minner om ein hale (1, 1)
    Døme
    • draken hadde ein lang hale;
    • halen på flyet vart øydelagd;
    • kometen hadde ein lang, lysande hale
  3. noko som følgjer etter noko
    Døme
    • dei hadde ein hale med ungar etter seg

Faste uttrykk

  • med halen mellom beina
    som vik unna;
    skamfull, engsteleg
    • stikke av med halen mellom beina
Artikkelside

obligat

adjektiv

Opphav

frå latin, av obligare ‘binde’

Tyding og bruk

  1. som følgjer føresegnene, reglane;
    etter skikk og bruk
    Døme
    • obligate former
  2. i musikk, om instrumentalrøyst: som ikkje kan utelatast
    Døme
    • tenor og to obligate fagottar
Artikkelside

løpande, laupande

adjektiv

Opphav

av løpe

Tyding og bruk

  1. som løper
    Døme
    • ho felte ein løpande hjort
    • brukt som adverb:
      • hunden kom løpande
  2. som går føre seg kontinuerleg;
    som stadig kjem att
    Døme
    • løpande utgifter;
    • vere i løpande dialog med kommunen;
    • reglane er under løpande vurdering
    • brukt som adverb
      • halde nokon løpande orientert
  3. som dannar éi målbar eining av ei viss utstrekning eller lengd
    Døme
    • selje skurlast i løpande meter

Faste uttrykk

  • på løpande band
    som går i eitt utan avbrot;
    kontinuerleg
    • tragediene følgjer på løpande band
Artikkelside

munnsvêr, munnsver

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør vêr (2, opphavleg ‘pust som følgjer med tala’

Tyding og bruk

tomt snakk
Artikkelside
Side 6 av 22