Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 81 oppslagsord

tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; samanheng med tru (1 og tru (2

Tyding og bruk

  1. halde for sannsynleg, vere nesten sikker på, gå ut frå, meine, tenkje (seg), førestille seg
    Døme
    • eg er ikkje viss, men eg trur det er han;
    • eg trur han er svensk;
    • du skal vite, ikkje tru;
    • alle trur eg er rik;
    • ingen skulle tru at ho er bestemor;
    • eg trur det blir regn;
    • eg trur eg prøvereg vil (jammen) prøve;
    • dette er berre noko du t-r;
    • tru (altfor) godt om ein;
    • dette hadde eg ikkje trudd om deg;
    • han er vel ein 50 år, skulle eg tru;
    • moro ja, eg skulle da tru detdet skal vere visst;
    • det kan ein da ikkje trudet kan vel ikkje vere tilfellet, kan vel ikkje skje;
    • du må (el. kan) tru ho vart sintdu store min kor sint ho vart;
    • skal tru om han kjem?eg lurer på om han kjem;
    • er det sant, skal tru?jamfør tyd. 5
  2. ha tiltru til, lite på
    Døme
    • eg trur ikkje på det ho seier;
    • eg trudde ikkje mine eigne auge;
    • tru på det ein driv med;
    • tru på fri konkurranse;
    • trur du meg ikkje?
    • tru ein på hans ord;
    • han er ein svikar, tru du meg!
    • ho trur seg ikkje til å ta oppgåva
    • i religiøst mål: (vere viss på at Gud finst og) ha full tillit til Gud og hans nåde (jf òg I truande 1)
      • tru på Gud;
      • ha vanskeleg for å tru
    • (over)late i tillit, fortru (2)
      • tru nokon til å passe husetjamfør trudd
  3. vere overtydd om (at noko finst), ha visse (om)
    Døme
    • tru på ein gudjamfør tyd. 2;
    • tru på ufoar;
    • tru på julenissen
  4. Døme
    • tru seg til ein
  5. brukt i infinitiv for å uttrykkje uvisse (forkorting av skal tru, må tru):
    Døme
    • tru om han kjem?
    • kjem han, tru?

Faste uttrykk

  • tru seg
    ha sjølvtillit; våge

teskei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. lita skei (mindre enn ei barneskei), eigenleg til å røre i te eller kaffi med
    Døme
    • sølvteskei
  2. innhald i ei teskei (1);
    liten dose
    Døme
    • ei teskei salt
    • òg i overført tyding:
      • gje ein noko inn med teskeimåtte forklare ein noko på ein (altfor) nøyen og omstendeleg måte;
      • få noko inn med teskei

teoretikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; jamfør teoretisk

Tyding og bruk

  1. person som granskar, kjenner godt til eller er oppteken av teori
  2. person som er (altfor) bunden av teori;
    motsett praktikar

tekkeleg, tekkjeleg

adjektiv

Opphav

norrønt þekkiligr; av tekke (3 og tekkast

Tyding og bruk

  1. smålåten og høfleg;
    tiltalande i åtferd
    • ha eit tekkeleg vesen;
    • oppføre seg, sitje tekkeleg
  2. ikkje utfordrande eller dristig;
    (altfor) sømeleg
    • ei tekkeleg badedrakt

sviske

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; opphavleg latin damascena (pruna) ‘(plomme) frå Damaskus’

Tyding og bruk

  1. tørka plomme av arta Prunus domestica
    Døme
    • steinfrie svisker;
    • borte som ei sviskebrått heilt borte
  2. noko (altfor) inderleg, veltilpassa, vellydande og liknande
    Døme
    • spele svisker frå populærmusikken

stiv

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som ikkje eller vanskeleg lèt seg bøye;
    uelastisk, motsett mjuk
    Døme
    • skiene var altfor stive;
    • ein bil med stive fjører;
    • harde og stive sko;
    • ein stiv perm, snipp;
    • stivt, stridt hår;
    • ha ein stiv fot
  2. lite naturleg, ufri;
    Døme
    • vere stiv og keitete;
    • helse litt stivt;
    • eit stivt smil
  3. Døme
    • vere stiv og strid
  4. Døme
    • (ikkje) vere stiv i engelsk
  5. Døme
    • halde stive prisar
    • hard, kraftig
      • blåse stivt;
      • stiv kuling
    • heil og full
      • sitje i to stive timar

Faste uttrykk

  • sjå stivt på
    sjå vedhaldande og intenst på ein

staurfull

adjektiv

Tyding og bruk

som har drukke altfor mykje alkohol;
ovande full

småleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta smålege omsyn
  2. altfor nøyen, gjerrig, knipen
  3. Døme
    • vere småleg til helsa
  4. ikkje nemnande stor;

smeikje, smeike

smeikja, smeika

verb

Opphav

kanskje lågtysk smeken, eigenleg ‘stryke’

Tyding og bruk

  1. kjæle med, klappe, stryke;
  2. gje altfor stor eller ufortent ros enda ein veit betre;
    gjere seg gild og tillokkande for å tekkjast einkvan
    Døme
    • smeike og sleikje

sleive

sleiva

verb

Opphav

kanskje samanheng med sleip (2

Tyding og bruk

  1. slengje med føtene;
    gå keiveleg og ustøtt
    Døme
    • ho gjekk og sleiva i altfor store sko;
    • sleive i veg
  2. arbeide, tale uvørde;
    Døme
    • sleive i veg

Faste uttrykk

  • sleive borti
    òg: tilfeldig kome borti (noko)
  • sleive og gå
    òg: drive på utan (fast) styring