Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 75 oppslagsord

parallaktisk

adjektiv

Faste uttrykk

  • parallaktisk vinkel
    parallakse

universalledd

substantiv inkjekjønn

universalled

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kopling for kraftoverføring mellom to akslingar som kan stå i varierande vinkel på kvarandre

vinkle

vinkla

verb

Opphav

av vinkel

Tyding og bruk

  1. bruke vinkel (2);
    merkje av vinklar; jamfør vinkel (1)
    Døme
    • måle og vinkle;
    • vinkle (opp) noko
  2. i overført tyding: presentere, sjå noko berre frå ein viss synsvinkel;
    gje nyhendereportasjar ei særskild utforming (etter interesser, føremål, politiske synspunkt o a)
    Døme
    • journalisten vinkla stoffet

vinkla

adjektiv

Opphav

av vinkel

Tyding og bruk

særleg i samansetningar: med slik vinkel som førsteleddet nemner, til dømes i rettvinkla og stumpvinkla

vinkelrett

adjektiv

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

som dannar ein vinkel på 90 grader i høve til ei flate eller line
Døme
  • to linjer som står vinkelrett på kvarandre, dannar ein vinkel på 90°

vinkelbein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvar av dei to linjene som dannar ein vinkel

utvendes

adjektiv

Opphav

av ut og vende (3

Tyding og bruk

  1. som er på utsida;
    som gjeld utsida;
    Døme
    • utvendes mål, vinkel;
    • måle huset utvendes;
    • både utvendes og innvendes
  2. overflatisk, lite grundig, utvendig (2)

utslagsvinkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vinkel som ein visar eller pendel lagar når han slår ut

utfallsvinkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vinkel mellom ein reflektert lysstråle og ei linje loddrett på den flata som reflekterer strålen

topp-punkt, toppunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i matematikk: punkt der dei to beina i ein vinkel møtest
    Døme
    • toppvinklar har sams topp-punkt
  2. høgaste punkt;
    høgaste grad