Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 115 oppslagsord

kultur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin cultura, av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. levevis og førestillingsverd for ei bestemt folkegruppe på eit bestemt tidspunkt;
    Døme
    • bli kjend med framande kulturar;
    • materiell kultur;
    • amerikansk kultur
  2. menneskeleg framferd som uttrykk for miljø, oppseding og utdanning;
    Døme
    • ein mann med kultur;
    • kunst og kultur er viktig for menneska;
    • motsetninga mellom kultur og natur
  3. haldningar, verdiar og normer som rår hos ei viss gruppe menneske eller i visse samanhengar
    Døme
    • eg møtte ein heit ny kultur i den nye bedriften;
    • dei er kjend for den utagerande kulturen sin
  4. dyrking av jord, skog, planter eller vatn
    Døme
    • leggje land under kultur
  5. reindyrking av organismar eller populasjon av reindyrka organismar;
    væske bakteriar er dyrka i

Faste uttrykk

  • ha/vere kultur for
    ha eller vere aksept for
    • hos oss er det kultur for samarbeid;
    • det var ikkje ein kultur for openheit der

lege 2, lækjar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk substantiv læki(r) og gammaldansk læke, jamfør norrønt læknir, læknari av lækna ‘lækje’; av lækje

Tyding og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar;
    Døme
    • søkje lege;
    • sende bod etter legen
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lege (2, 1)

køordnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nokon eller noko som regulerer ein kø
Døme
  • det vart innført køordnar på telefon;
  • vidaregåande skule kan vere ein køordnar til meir utdanning

kjønnsskilnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skilnad mellom individ av ulikt kjønn (2);
    Døme
    • det er kjønnsskilnader i kva utdanning ungdomar vel
  2. formell skilnad mellom visse ord på grunn av ulikt kjønn (4);

kvalifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av kvalifisere

Tyding og bruk

samling eigenskapar og utdanning som gjer ein skikka til ei oppgåve eller eit arbeid
Døme
  • ha dei nødvendige kvalifikasjonane

kohort

substantiv hankjønn

Uttale

kohårˊt

Opphav

av latin cohors ‘kve, flokk’

Tyding og bruk

  1. romersk hæravdeling som svarte til legion (1)
  2. gruppe som har ein felles faktor, til dømes alder
    Døme
    • neste kohort med seniorar har høgare utdanning enn den førre

fagstudium

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å studere eit fag (2) som del av høgare utdanning
Døme
  • gå på fagstudiet i fransk

fagutdanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

utdanning i eit fag (2);
til skilnad frå allmennutdanning

fagskule, fagskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skule for utdanning i eit fag;
Døme
  • gå på ein teknisk fagskule

kongruens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør kongruere

Tyding og bruk

  1. formlikskap
    Døme
    • kongruens mellom trekantar
  2. samsvar, samanfall
    Døme
    • manglande kongruens mellom utdanning og yrke
  3. i grammatikk: samsvar i bøying (til dømes i person, kjønn, tal) i same setningsleddet eller i same setninga;