Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 53 oppslagsord

forladingsvåpen, forladningsvåpen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

våpen der prosjektilet blir ført inn i munninga av løpet;

haremor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ho av hare med ungar
    Døme
    • ei haremor får vanlegvis to til tre kull med ungar i løpet av sesongen
  2. i overført tyding: mor som er likesæl med barnet sitt;
    lite omsorgsfull mor
    Døme
    • ho er ei tankelaus haremor

dødsrate

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

talet på døde per 1000 innbyggjarar i løpet av eit år
Døme
  • landet har høg levealder og låg dødsrate

dytting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • under løpet var det mykje dytting og knuffing i feltet

deplassere

deplassera

verb

Uttale

deplaseˊre

Opphav

av fransk déplacer ‘flytte’

Tyding og bruk

  1. om fartøy: fortrengje ei viss mengd vatn;
    jamfør deplasement
  2. i idrett: endre til lågare plassering eller rangering
    Døme
    • sykkellegenda spurta inn til andreplass, men vart deplassert etter løpet
  3. i sjakk: plassere på eit ugunstig felt
    Døme
    • kvit måtte deplassere dronninga

starte 1

starta

verb

Opphav

frå engelsk eigenleg ‘fare av stad’; samanheng med sterte og styrte

Tyding og bruk

  1. byrje, setje av stad (på signal) i ei idrettstevling
    Døme
    • førstemann startar no;
    • ho startar ikkje i dagho er ikkje med i tevlinga
    • byrje å gå, verke
      • motoren ville ikkje starte
    • byrje (på) ein tur, eit tiltak, ei verksemd eller liknande
      • vi startar kl. 8 i morgon;
      • starte opp;
      • starte (på) studia til hausten
  2. få deltakarar av stad i ei idrettstevling
    Døme
    • det tok lang tid å få starta alle løparane;
    • starte feltet, løpet
    • eller setje i gang
      • starte bilen;
      • starte ei avis, forretning;
      • starte opp (med) noko

fullføre

fullføra

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. føre til endes, gjere ferdig, avslutte
    • fullføre arbeidet, boka, løpet, studiet, resonnementet
  2. setje i verk, utføre
    • fullføre planen, straffa, dommen

femtemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er nummer fem
Døme
  • bli femtemann i løpet

etterfølgje, etterfylgje, etterfølge

etterfølgja, etterfylgja, etterfølga

verb

Tyding og bruk

  1. vere den neste i ei rekkje;
    gå bak;
    følgje etter
    Døme
    • den offisielle lanseringa av boka vil bli etterfølgd av eit eksklusivt intervju med forfattaren
    • brukt som adjektiv
      • i løpet av dei etterfølgjande åra
  2. rette seg etter;
    Døme
    • sjå til at regelverket blir etterfølgt

døgnrytme, døgerrytme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fast mønster for det ein gjer i løpet av eit døgn, til dømes tidspunkt for søvn og måltid
Døme
  • miste døgnrytmen;
  • halde døgnrytmen;
  • i ferien fekk eg ein ny døgnrytme