Nynorskordboka
etterfølgje, etterfylgje, etterfølge
etterfølgja, etterfylgja, etterfølga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etterfølgaå etterfølge | etterfølger | etterfølgde | har etterfølgt | etterfølg! |
| å etterfølgjaå etterfølgje | etterfølgjer | |||
| å etterfylgjaå etterfylgje | etterfylgjer | etterfylgde | har etterfylgt | etterfylg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| etterfølgd + substantiv | etterfølgt + substantiv | den/det etterfølgde + substantiv | etterfølgde + substantiv | etterfølgande |
| etterfølgjande | ||||
| etterfylgd + substantiv | etterfylgt + substantiv | den/det etterfylgde + substantiv | etterfylgde + substantiv | etterfylgjande |