Nynorskordboka
etterfølgje, etterfylgje, etterfølge
etterfølgja, etterfylgja, etterfølga
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å etterfølgaå etterfølge | etterfølger | etterfølgde | har etterfølgt | etterfølg! |
å etterfølgjaå etterfølgje | etterfølgjer | |||
å etterfylgjaå etterfylgje | etterfylgjer | etterfylgde | har etterfylgt | etterfylg! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
etterfølgd + substantiv | etterfølgt + substantiv | den/det etterfølgde + substantiv | etterfølgde + substantiv | etterfølgande |
etterfølgjande | ||||
etterfylgd + substantiv | etterfylgt + substantiv | den/det etterfylgde + substantiv | etterfylgde + substantiv | etterfylgjande |