Nynorskordboka
etterkome, etterkomme
etterkoma, etterkomma
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etterkome | etterkjem | etterkom | har etterkome | etterkom! |
| å etterkomme | har etterkomme |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| etterkomen + substantiv | etterkome + substantiv | den/det etterkomne + substantiv | etterkomne + substantiv | etterkomande |
| etterkommen + substantiv | etterkomme + substantiv | etterkommande | ||
Tyding og bruk
Døme
- etterkome eit krav;
- no kan dei snart etterkome ynsket vårt