Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1349 oppslagsord

sans og samling

Tyding og bruk

evne til å forstå og tenkje;
Sjå: samling, sans
Døme
  • vere ved sans og samling;
  • kome til sans og samling;
  • gå frå sans og samling;
  • drikke seg frå sans og samling

sarkasme

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av sarkazein ‘rive sund kjøt, skjere tenner’, av sarx ‘kjøt’

Tyding og bruk

bitande hån eller skjemt;
Døme
  • kome med ein sarkasme

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin sensus ‘kjensle, forstand’, av sentire ‘kjenne, merke’

Tyding og bruk

  1. evne til å sanse
    Døme
    • dei fem sansane syn, høyrsel, kjensle, lukt og smak
  2. forståing, interesse, skjøn
    Døme
    • ha sans for humor;
    • ha kritisk sans
  3. Døme
    • det er ikkje sunn sans i det du seier

Faste uttrykk

  • ha ein sjette sans
    vere synsk
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenkje;
    forstand (1), medvit (1), fatning
    • vere ved sans og samling;
    • kome til sans og samling;
    • gå frå sans og samling;
    • drikke seg frå sans og samling
  • sjuande sans
    almanakk med plass for eigne notatar

sannkjenne

sannkjenna

verb

Tyding og bruk

  1. særleg i filosofi: kome fram til trygg og meir eller mindre objektiv kunnskap om;
  2. Døme
    • sannkjenne at mytane enno lever

sandpåstrøar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller institusjon som passivt godkjenner det andre har kome fram til eller avgjort;

sandstrøing, sandstrøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å strø sand
Døme
  • kome i gang med sandstrøing av vegane

sandpåstrøing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å passivt godkjenne det andre har kome fram til;
Døme
  • vedtaka har vore ei sandpåstrøing

sanse

sansa

verb

Tyding og bruk

leggje merke til;
Døme
  • ikkje sanse nokon ting;
  • ho sansa ikkje det ho las

Faste uttrykk

  • sanse seg
    kome til seg sjølv

sannsyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere sannsynleg
    Døme
    • kunne seie noko med stort sannsyn
  2. i matematikk: verdi som syner sjansane for at ei venta hending kan kome

Faste uttrykk

  • etter alt sannsyn
    etter alt å døme

ein 2, éin

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Tyding og bruk

grunntalet 1;
det første talet i talrekkje
Døme
  • ein og ein er to;
  • ein meter, ei mil, eit hekto;
  • alt på ein gong;
  • på ei og same tid;
  • alt låg i ei røre;
  • ein i senn;
  • ein om gongen;
  • ein etter ein gjekk sin veg;
  • det er ei som kan skrive!
  • ta for seg ein for ein

Faste uttrykk

  • alt i eitt
    • stadig
      • ho måtte alt i eitt kike bort på han
    • samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
      • religion, nasjon og identitet – alt i eitt
  • bli nummer éin
    bli best;
    vinne
  • ein dagen
    her om dagen
  • ein eller annan
    noko eller nokon;
    ein viss;
    einkvan
    • på ein eller annan måte;
    • i sentrum av ein eller annan by;
    • der inne stod ein eller annan;
    • på eit eller anna vis
  • ein og annan
    nokre (få)
  • eitt og anna
    mangt, ymse
    • kome med eitt og anna hint
  • eitt og hitt
    mangt eit
  • eitt å gjere
    éin utveg eller éi løysing som må veljast
    • dei har eitt å gjere;
    • her er det berre eitt å gjere
  • gå i eitt
    • flyte saman
      • gå i eitt med omgjevnadene
    • halde fram utan stans
      • dagen går i eitt, utan pause
  • i eitt køyr
    utan opphald
  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i eitt vekk
    stadig
    • han fortalde vitsar i eitt vekk
  • kome ut på eitt
    vere hipp som happ
  • kvar ein
    alle
    • kvar ein busk;
    • kvart eit menneske
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • med eitt
    brått
  • med éin gong
    straks
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • under eitt
    samla
    • sakene blir handsama under eitt