Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 58 oppslagsord

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som toler mykje, varer lenge;
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke klede, sko
    • som toler stor påkjenning
      • sterke nervar
  2. som har sterk (muskel)kraft;
    Døme
    • vere sterk i armane;
    • sterk som ein bjørn;
    • bilen har sterk motor
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
    • med stor innverknad, handlekraftig
      • vere den sterke mannen i regjeringa
    • fast
      • vere sterk i trua;
      • ha ein sterk vilje
  4. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel;
    • filmen hadde mange sterke scener
    • intens, kraftig
      • sterk lyd, musikk;
      • sterk varme;
      • sterk storm
    • ofseleg, overhendig
      • vere i sterk sinnsrørsle
    • som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  5. Døme
    • (ikkje) vere sterk i engelsk, i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  6. med kraftig lukt, smak, verknad
    Døme
    • sterk kaffi, medisin;
    • sterkt brennevin
    • som substantiv: alkohol
      • aldri smake sterkt
  7. i språkvitskap:
    Døme
    • sterke former av adjektivubundne former

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga; jamfør linn og svak
  • sterke substantiv
    substantiv som endar på konsonant eller trykksterk vokal
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga

sprette 3

spretta

verb

Opphav

norrønt spretta, eigenleg ‘få til å sprette (II)'

Tyding og bruk

  1. skjere opp
    Døme
    • sprette frå hestenløyse hesten or draget;
    • sprette opp ein fisk, ein saum
  2. byrje på, opne
    Døme
    • sprette ei flaske brennevin

spirituosa

substantiv hankjønn

Opphav

latin nylaging av spirituøs

Tyding og bruk

Døme
  • vin og spirituosa

skjenke, skjenkje

skjenka, skjenkja

verb

Opphav

norrønt skenkja

Tyding og bruk

  1. slå, helle opp i ein kopp, eit glas
    Døme
    • skjenke (i) kaffi, mjølk, vin
  2. by fram, servere alkoholhaldig drikk
    Døme
    • skjenke ein brennevin
  3. Døme
    • skjenke nokon ei gåve

rom 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk rum, uvisst opphav

Tyding og bruk

brennevin laga av saft av sukkerrøyr

perikum

substantiv hankjønn

Opphav

gresk truleg av hypo ‘under’ og ereike ‘lynghei’

Tyding og bruk

  1. staude eller busk av slekta Hypericum i perikumfamilien
  2. brennevin med krydder av perikum (1)

fluidum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin fluere ‘flyte’

Tyding og bruk

  1. i kjemi: eldre nemning for væsker og gassar

døyve

døyva

verb

Opphav

norrønt deyfa ‘gjere dauv’

Tyding og bruk

  1. gjere svakare, mildare eller mindre;
    Døme
    • døyve gråten;
    • døyve tørsten;
    • døyve samvitet;
    • døyve lukta frå grisehuset;
    • få morfin for å døyve smertene;
    • dei døyvde flammene med hageslangen
    • brukt som adjektiv
      • høyre ein døyvd smell;
      • døyvande larm;
      • døyvande brennevin
  2. gjere ukvass
    Døme
    • døyve egga
  3. setje til veggs;
    tukte;
    roe ned
    Døme
    • ingen greidde å døyve henne
  4. mjuke opp og reie til (garn) i damp eller varmt vatn

Faste uttrykk

  • døyve ned
    dempe
    • døyve ned larmen

drammeglas

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dram

Tyding og bruk

lite glas til brennevin

dram

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin drachma ‘liten mynt, lita vektmengd’; same opphav som drakme

Tyding og bruk

porsjon, lite glas brennevin (særleg akevitt)
Døme
  • få seg ein dram;
  • ta seg ein dram;
  • øl og dram