Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
123
oppslagsord
midjemål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
storleik rundt midja
Døme
måle høgde, vekt, blodtrykk og midjemål
Artikkelside
middels
adjektiv
Vis bøying
Opphav
genitiv
av
middel
(
1
I)
;
jamfør
middel-
Tyding og bruk
gjennomsnittleg (i storleik, verdi
eller liknande
)
Døme
selskapet hadde ei
middels
avkastning dette året
brukt som adverb
middels
flink
;
middels høg
brukt som substantiv
prestere over
middels
Artikkelside
makro-
prefiks
Opphav
av
gresk
makros
Tyding og bruk
prefiks
(1)
i ord som uttrykkjer at noko er stort i storleik eller omfang
;
motsett
mikro-
;
i ord som
makrokosmos
og
makroskopisk
Artikkelside
lønssats
,
lønnssats
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fastsett storleik på løn, avhengig av blant anna kvalifikasjonar, ansiennitet og arbeidsområde
Artikkelside
ujamn
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
humpete
,
skrukkete
,
ruglete
(
1
I)
Døme
ujamn overflate, botn
ulikt fordelt
;
ikkje likeleg
Døme
strø ujamt
;
ujamn fordeling av goda
skiftande i styrke
;
ikkje regelfast, rykkevis
Døme
ujamn vind, fart, rørsle
av ulik storleik, styrke
og liknande
Døme
potetene er ujamne
;
ujamne konkurrentar
;
ujamn kamp
av skiftande (og dermed delvis dårleg) kvalitet
Døme
romanen er ujamn
;
ujamne prestasjonar
;
ujamt humør
Artikkelside
kasse
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
;
av
latin
capsa
,
samanheng
med
capere
‘ta, romme’
Tyding og bruk
(oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast
eller liknande
av varierande storleik
;
stor
øskje
Døme
ei kasse øl
;
dei pakka bøkene i kasser
som etterledd i ord som
fuglekasse
sandkasse
vedkasse
noko som minner om formen av ei kasse
Døme
bilen er ei gammal kasse
;
bydelen er berre store kasser av betong
noko som omgjev eller beskytter noko
som etterledd i ord som
brystkasse
motorkasse
urkasse
rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
Døme
sitje i kassa
forråd av pengar
;
kassaapparat
, pengeskrin
Døme
ho tel opp kassa
;
dei stal av kassa
middel eller fond for medlemene i ein institusjon
eller
til samfunnsføremål
som etterledd i ord som
streikekasse
trygdekasse
Faste uttrykk
ebbe i kassa
lite pengar
;
pengemangel
det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
per/pr. kasse
som har penger
som føler seg i form
;
som er i orden
ho kjenner seg ikkje per kasse i dag
;
uttalen er ikkje heil per kasse
;
ho er alltid per kasse når det gjeld mote
spytte i kassa
gje økonomisk støtte
;
betale
fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet
Artikkelside
mindre
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
minni
;
komparativ av
liten
Tyding og bruk
ikkje så stor (som)
Døme
han er mindre enn eg
;
denne buksa er eit nummer mindre
om barn: yngre
Døme
ho passa dei mindra syskena
nokså liten i omfang eller storleik
Døme
ein mindre sørlandsby
;
ein mindre pengesum
færre
Døme
mindre enn ti elevar
brukt som
adverb
: i svakare grad
;
ikkje så mykje (som)
Døme
vi har mindre å gjere enn før
;
bli mindre og mindre interessert
;
maten var mindre god
;
dess mindre vi kjøper, dess mindre kastar vi
brukt som substantiv: ganske lita mengd
Døme
ein kan bli arg for mindre
Faste uttrykk
ikkje desto mindre
trass i det
meir eller mindre
i varierande grad
;
nokså
meir eller mindre tilfeldig
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
Artikkelside
linje
,
line
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
latin
linea
, av
linum
‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’
;
jamfør
line
(
1
I)
Tyding og bruk
(tenkt) strek, smal stripe
Døme
ei skriveblokk med linjer
;
ei prikka
linje
;
han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
som etterledd i ord som
loddlinje
midtlinje
luftlinje
i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
Døme
trekkje ei bein
linje
mellom to punkt
omriss eller kontur som dannar ei (tenkt)
linje
(1)
langs ytterkantane av noko
Døme
linjene
i landskapet
;
ein bil med fine
linjer
som etterledd i ord som
kystlinje
strandlinje
vassrett rad
eller
rekkje av ord, tal, notar
eller liknande
Døme
eit vers på fire
linjer
;
send meg nokre
linjer
om korleis du har det!
du finn svaret på nedste linja
rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar
eller liknande
Døme
soldatane stod oppstilte på
linje
ved sida av kvarandre
;
dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
som etterledd i ord som
utviklingslinje
førstelinje
rekkje oppover
eller
nedover i generasjonane av skyldfolk
;
slektsgrein
Døme
stamme frå nokon i rett nedstigande
linje
kopling mellom hendingar, fenomen
og liknande
Døme
trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg
;
ferdselsåre, sambandskanal
Døme
brot på linja
;
rydde linja før neste tog
som etterledd i ord som
høgspentlinje
kraftlinje
trikkelinje
framgangsmåte
;
handlingsprogram
Døme
føre ei politisk restriktiv linje
;
leggje seg på ei nøktern
linje
i tingingane
;
ha klare
linjer
for korleis dei skal ta seg av slike saker
som etterledd i ord som
forbodslinje
partilinje
i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige
;
til skilnad frå
landvern
eldre nemning for
studieretning
Døme
dei mest populære linjene ved skulen
;
tilby både praktiske og teoretiske
linjer
som etterledd i ord som
reallinje
språklinje
i bunden form:
ekvator
Døme
passere linja
gammalt lengdemål lik
¹⁄₁₂
tomme
Faste uttrykk
arbeid i linje
arbeid som er direkte knytt til produksjonen;
jamfør
stab
(2)
halde linja
vente
eller
halde fram med å lytte i telefonen
eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
lese mellom linjene
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
over heile linja
for alle
;
blant alle utan unntak
på linje med
på same måte som
bli kvalifisert på linje med alle andre
jamgod med
båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
stamme frå nokon i like linje
nedstamme direkte gjennom berre mannlege
ledd
(9)
vere på linje
ha same syn
dei er heilt på linje i denne saka
Artikkelside
medium
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
same opphav som
medium
(
1
I)
Tyding og bruk
middels
Døme
ponniar av medium storleik
brukt som adverb
biffen skal vere medium steikt
Artikkelside
-leik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
-leiki, -leikr
Tyding og bruk
brukt til å lage abstrakte
substantiv
av einstava
adjektiv
;
i ord som
finleik
,
grovleik
,
kjærleik
og
storleik
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100