Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
162
oppslagsord
mellomspel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
overgang i eit musikkstykke
;
instrumentalspel mellom versa i ein song
i skodespel: innskoten avdeling mellom to akter
;
jamfør
mellomaktsmusikk
hending som utgjer eit avbrot i noko
;
intermesso
(2)
Artikkelside
kor
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kórr
,
gjennom
mellomalderlatin
;
frå
gresk
khoros
‘kordans’
Tyding og bruk
gruppe som syng ein-
eller
fleirstemmig
;
songlag
Døme
syngje i kor
;
eg er med i eit blanda kor
gruppe av bakgrunnssongarar for ein vokalist
i pop- og jazzmusikk: improvisert spel
Døme
køyre kor
flokk som seier noko samstundes
Døme
skrike i kor
;
dei protesterte i kor
musikkstykke for
kor
(
1
I
, 1)
;
refreng
Døme
alle song med på koret
del av kyrkja der altaret står (og der kyrkjekoret ofte held til)
Døme
presten står framme i koret
i antikken: personar som laga framsyningar med song og dans
;
personar som medopplevde og kommenterte handlinga i eit drama med songen og dansen sin
Artikkelside
koral
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
(
cantus
)
choralis
‘(song) for kor’
Tyding og bruk
salmemelodi
Artikkelside
musikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
musike
(
tekhne
) ‘(kunsten til) musene’
;
jamfør
muse
(
1
I)
Tyding og bruk
kunstart med tonar i ein estetisk heilskap av rytme, melodi og harmoni
;
tonekunst
Døme
song og musikk
;
klassisk musikk
;
norsk musikk
;
studere musikk
;
høyre på musikk
;
setje musikk til eit dikt
;
Bartóks musikk
som etterledd i ord som
dansemusikk
folkemusikk
kammermusikk
orgelmusikk
samtidsmusikk
særleg
i bunden form
eintal
:
orkester
(1)
,
korps
(3)
Døme
der kjem musikken
;
musikken spela opp
som etterledd i ord som
gutemusikk
hornmusikk
skulemusikk
Faste uttrykk
absolutt musikk
musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel
;
motsett
programmusikk
for/med full musikk
av alle krefter
levande musikk
musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
musikk i øyra
noko ein blir glad for å høyre
desse lovnadene lyder som musikk i øyra
musikk på boks
innspela musikk
;
til skilnad frå
levande musikk
søt musikk
gjensidig erotisk tiltrekning
han og ho møtest, og søt musikk oppstår
noko som vekkjer glede
tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
Artikkelside
musikal
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
musical
(
comedy
) ‘musikalsk (komedie)'
Tyding og bruk
film
eller
teaterstykke som består av dialogar, song og dans
;
musikkspel
Artikkelside
nasjonalsong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
song som lovpriser eit land, og som blir sunge ved offisielle, høgtidelege høve
;
nasjonalhymne
;
jamfør
fedrelandssong
Artikkelside
komedie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
komos
‘gilde’ og
ode
‘song’
Tyding og bruk
skodespel eller film med lett og morosamt innhald
;
lystspel
;
til skilnad frå
tragedie
(1)
handling eller opptrinn som minner om
komedie
(1)
;
narreskap
,
hykleri
Døme
spele komedie for kvarandre
;
rettssaka var ein rein komedie
Artikkelside
elan
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
elaˊn
;
elanˊg
Opphav
av
fransk
élancer
‘styrte fram’
Tyding og bruk
flukt
og
fart
begeistring
Døme
han song med elan
Artikkelside
bryte
bryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brjóta
Tyding og bruk
få til å breste med bøying og trykk
;
rive av
;
slite laust
;
knekkje
(1)
Døme
bryte foten
;
bryte sund hamarskaftet
;
bryte lin
arbeide opp
;
få fram
;
tilverke
Døme
bryte malm
;
bryte jord
om sjø: kome som
brenningar
(
2
II)
Døme
bølgjene bryt mot stranda
minske
(1)
verknaden av
;
svekkje
Døme
moloen bryt bølgjene
drive med
bryting
(3)
Døme
bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge
;
gjere slutt på noko
Døme
bryte ei telefonsamtale
;
mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
bryte lova
;
bryte helgefreden
;
bryte ein lovnad
løyse
(6)
,
tyde
(
2
II
, 1)
Døme
bryte ein kode
Faste uttrykk
bryte av
knekkje eller brekke av
bryte av greiner på treet
avbryte
bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg
;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram
;
uviljen braut fram
bryte gjennom
kome fram
;
bli synleg
sola bryt gjennom skydekket
slå gjennom
;
bli kjend
han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus
bryte med
sjå bort frå
;
ignorere
bryte med reglane
vende seg bort frå noko eller nokon
;
gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
rive over ende
ho ville bryte ned hagegjerdet
løyse opp
det tek tid å bryte ned plast i naturen
svekkje, øydeleggje
bryte ned fordomar
bryte opp
opne med makt
han braut opp døra
dra av stad
gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
gå i stykke
maskinen braut saman
;
keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
han braut saman i gråt
bli avbroten
forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram
;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
gje uttrykk for kjensler
bryte ut i song
bli synleg
;
gjere seg gjeldande
ein epidemi kan bryte ut
kome seg vekk frå
bryte ut av køen
Artikkelside
lyst
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lyst
Tyding og bruk
trong til eller ynske om å få eller gjere noko som gjev glede eller tilfredsstilling
;
hug
(
1
I
, 2)
,
trå
(
1
I)
Døme
få lyst på sjokolade
;
ha lyst til å studere
;
følgje lystene sine
;
sanselege lyster
;
har du lyst, har du lov
som etterledd i ord som
arbeidslyst
leselyst
matlyst
reiselyst
seksuelt begjær
Døme
vekkje lyst
;
ha nedsett lyst
glede
(
1
I)
,
hugnad
Døme
ho song så det var ei lyst å høyre på
Faste uttrykk
kvar si lyst
brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
med liv og lyst
med kraft og iver
ta fatt på arbeidet med liv og lyst
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100