Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

skutrygga

adjektiv

Opphav

av skut (1

Tyding og bruk

  1. hos folk: med krum (2) rygg;
    Døme
    • gammal og skutrygga
  2. hos dyr: med oppoverbøygd rygg
    Døme
    • det er eit lyte at kua er skutrygga

skavank

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • ein synleg skavank

skamflekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hending, gjerning som er til skam for ein;
lyte som skjemmer
Døme
  • ein skamflekk på namnet

reim

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reim

Tyding og bruk

  1. strimmel av lêr eller skinn (med spenne og hol)
    Døme
    • beltereim;
    • klokkereim;
    • skoreim;
    • bere noko i ei reim;
    • ha ei reim av hudaha eit lite lyte, ein veikskap og liknande
  2. endelaust band av lêr, tekstil eller liknande til overføring av drivkraft
    Døme
    • drivreim;
    • viftereim

Faste uttrykk

  • køyre det reimar og tøy kan halde
    så mykje reimar og seletøy kan tole
  • skjere breie reimar av ryggen
    straffe (nokon), la (nokon) betale dyrt

fullkomen, fullkommen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fullkomen ro
    • som adverb:
      • planen var fullkome mislykka
  2. utan lyte;
    som ikkje kan bli betre
    Døme
    • maskinen er teknisk fullkomen;
    • ingen er fullkomen
  3. komen til endes
    Døme
    • tida er fullkomen

feil 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk faille; samanheng med fallere

Tyding og bruk

  1. noko som er ufullkome eller i uorden;
    Døme
    • alle har sine feil;
    • varer med feil;
    • feil på sambandet;
    • rette feilen på linja
  2. noko som ikkje er rett;
    noko ukorrekt;
    Døme
    • gjere feil i rekning;
    • teknisk feil;
    • det var min feil

defekt 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør defekt (2

Tyding og bruk

noko som forhindrar noko frå å fungere optimalt;
lyte (1, mangel, uheilskap
Døme
  • ein defekt med systemet;
  • det er ein defekt i sjølve designet

bjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjalki

Tyding og bruk

  1. konstruksjonsdel av tømmer, jern, stål eller betong som ber eit golv og/eller som tener som feste for ein himling
    Døme
    • berande bjelke;
    • bjelkane under golvet, taket
  2. skurdlast (1) med (tilnærma) rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt

Faste uttrykk

  • sjå flisa i auget til bror sin, men ikkje bjelken i sitt eige
    (frå Matt 7,3) sjå alle små lyte hos nesten, men ikkje dei store hos seg sjølv

arveleg

adjektiv

Tyding og bruk

som går i arv, kan arvast;
som kjem av arv
Døme
  • arveleg kongedøme;
  • eit arveleg lyte

Faste uttrykk

  • arveleg belasta
    • genetisk disponert for for ein aktivitet eller ein eigenskap
      • vere arveleg belasta med kreft
    • påverka av tidlegare generasjonar
      • skodespelaren var arveleg belasta med to foreldre som jobba i teateret

andmarke

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt andmarki ‘lyte, motgang’; samanheng med and- og mark (1

Tyding og bruk

kollektivt: krøter, storfe