Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
100
oppslagsord
kolle
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
knaus, haug, bakke-
eller
fjelltopp
;
koll
(
1
I
, 2)
Artikkelside
koll
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kollr
Tyding og bruk
hovud
(1)
,
hårtopp
knaus, haug, bakke-
eller
fjelltopp
;
kolle
(
3
III)
brukt som etterledd i namn på planter som har ein tett topp av blomstrar
i ord som
blåkoll
fjørekoll
jonsokkoll
Faste uttrykk
i koll
på hovudet, over ende
dette i koll
Artikkelside
kvisthaug
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
haug med kvister
Døme
brenne opp ein kvisthaug
Artikkelside
familie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
familia
‘familie, hushald’
Tyding og bruk
gruppe med foreldre og barn som ofte er ein
husstand
Døme
ein familie på fem
;
familien Andersen
;
til Liv og Knut Haug med familie
;
ha stor familie
slekt
;
slektningar
;
personar som er knytte saman gjennom slektskap eller ekteskap
Døme
vere av god familie
;
eg er i familie med henne
;
berre den nærmaste familien vart beden i bryllaupet
i
botanikk
eller
i
zoologi
: gruppe av fleire
slekter
;
undergruppe av ein
orden
(4)
etterkomarar etter eitt avlsdyr
i overført tyding: gruppe av ting eller fenomen som høyrer saman
Døme
i dag er psykiatrien eit akta medlem av den medisinske familien
;
dei presenterte ein ny familie av mobilar
Faste uttrykk
stifte familie
etablere seg i eigen heim med partnar og få barn
Artikkelside
konge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
konungr
Tyding og bruk
mannleg statsoverhovud i eit monarki
;
hovding i ættesamfunn
Døme
Hans Majestet Kongen
;
bli konge etter far sin
;
bli krona til konge
som etterledd i ord som
arvekonge
frankarkonge
unionskonge
vikingkonge
i bunden form
eintal
: regjeringa
Døme
gjelde frå den tid Kongen fastset
herskar over eit (tenkt) rike
;
Gud, Kristus
Døme
han som er konge frå æve til æve
person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
Døme
kongen i norsk kulturliv
;
han var kongen i gata
som etterledd i ord som
aviskonge
skikonge
skyttarkonge
dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge
;
jamfør
kongeørn
Døme
løva er kongen over dyra
som etterledd i ord som
alkekonge
fuglekonge
sildekonge
i kortspel: nest høgaste kort, mellom
ess
(
2
II
, 1)
og
dame
(4)
Døme
ha konge og knekt på handa
i sjakk: viktigaste brikke
Døme
setje kongen matt
Faste uttrykk
i kongens klede
i soldatuniform
kongen på haugen
barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
i
overført tyding
: person som har overtaket eller er dominerande
ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år
;
seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
kongens kar
soldat
Kongens råd
regjeringa
skogens konge
elg
jakta på skogens konge var i gang
Artikkelside
komposthaug
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
haug av
kompost
(1)
Artikkelside
kase
2
II
kasa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
kasa
;
sjå
kas
Tyding og bruk
leggje i haug
;
dyngje
(
2
II)
Artikkelside
kast
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kast
;
jamfør
kaste
(
2
II)
Tyding og bruk
det å
kaste
(
2
II
, 1)
Døme
kast med stor ball
;
eit langt kast
som etterledd i ord som
spydkast
terningkast
lengd ein kan kaste
Døme
bu berre eit kast frå kvarandre
;
ho vann med eit kast på 78 meter
som etterledd i ord som
steinkast
det å setje not eller kaste snøre i vatn eller sjø
;
steng
(1)
Døme
eit godt kast
;
dei fekk makrell på kvart kast
brå rørsle
;
rykk
;
støyt
(4)
Døme
eit kast med nakken
som etterledd i ord som
vindkast
det å leggje eller kaste tau, tråd eller liknande rundt noko
;
omgang
(
1
I
, 1)
;
tørn
(
2
II
, 2)
Døme
eit kast på nåla
;
eit kast rundt ein påle
hopp med vending, særleg i dans
som etterledd i ord som
hallingkast
rundkast
plagg eller tørkle til å slengje på seg
;
sjal
(1)
basketak
(1)
;
dyst
,
samanstøyt
Døme
kome i kast med bjørnen
;
han hadde vore i kast med naboen
dyngje eller haug som er kasta i hop
;
verp
stad til å leggje ting på, særleg om ei hylle på sida av skorsteinen
Faste uttrykk
gje seg i kast med
gå i gang med
kast i kast
rundt og rundt
ho trilla kast i kast ned trappa
Artikkelside
oppdradd
,
oppdratt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan samsvarsbøying som predikativ
;
(om person) opplært, seda,
oppdregen
Døme
ein haug med oppdradde røter
;
borna er oppdradd til å leike ute
Artikkelside
innom
preposisjon
Tyding og bruk
(som snarast) inn eller inne hos, inn ved, inn på
;
om
(
2
II
, 2)
Døme
han var innom meg
;
båten går innom Haugesund
;
han var òg ein tur innom teologien
brukt som
adverb
: kort inn
;
inn i forbifarten
Døme
fer du forbi, må du sjå innom
;
han var innom på ein gard
innanfor
(1)
;
innan
(
2
II
, 1)
Døme
stå like innom døra
;
reglane gjeld for reiser innom arbeidsområdet
;
innom kvart ættledd
til andre sida av, til innsida av
;
innfor
(1)
Døme
han gjekk innom ein stor haug og vart borte
;
det galdt å kome seg innom reinsdyra skulle dei ikkje få auge på oss
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100