Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 80 oppslagsord

jage

jaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

seint norrønt jaga (dýr); av lågtysk jagen

Tyding og bruk

  1. vere på jakt etter;
    forfølgje
    Døme
    • dei drog til fjells for å jage rein;
    • politiet jagar bandittane
    • brukt som adjektiv
      • eit jaga offer
  2. skysse av stad;
    Døme
    • jage buskapen på beite;
    • jage nokon på dør
  3. vere i sterk fart;
    fare fort
    Døme
    • jage av stad
    • brukt som adjektiv
      • eit jagande tempo
  4. Døme
    • redsla jaga gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • ei jagande pine
  5. Døme
    • jage etter lykka;
    • jage etter gods og gull

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut frå skjulestad;
    støkkje (1)
    • jage opp ein hare
  • jage på
    drive fram;
    skunde seg
    • jage på hesten;
    • ho treiv øks og sag og jaga på

jakte

jakta

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jakte i fjellet;
    • jakte på rev;
    • jakte etter småvilt
  2. prøve å fange eller få tak i
    Døme
    • styremaktene jaktar på skattesnytarar
  3. streve for å skaffe seg;
    Døme
    • jakte etter ære, gods og gull

innlasting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å laste inn
Døme
  • innlasting av gods

godstog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tog som transporterer gods (3)

godstrafikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(trafikk som gjeld) frakting av gods (3)

godseigar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eigar av gods (1)

godsbåt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

båt som fører gods (3)

godsvogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vogn (1), særleg jernbanevogn, som transporterer gods (3)

godsforvaltar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

godsrute

substantiv hokjønn

Opphav

av gods og rute (2

Tyding og bruk

rute (2, 1) som blir nytta til å transportere gods (3)
Døme
  • køyre godsrute til Oslo;
  • prioritere miljøvenlege godsruter på jernbane og sjø