Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 115 oppslagsord

kors

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap til dødsstraff laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre, til å hengje brotsmenn på;
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha eit kors å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • korset i flagget;
    • bere eit kors rundt halsen;
    • setje kors på ei grav
  6. to linjer eller ting som kryssar kvarandre
    Døme
    • leggje armane i kors
  7. i utrop, forsikring
    Døme
    • kors i Jesu namn!

Faste uttrykk

  • i kors og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kors
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kors på halsen
  • krype til korset
    krype til krusifikset og gjere bot;
    angre seg;
    no helst: søkje hjelp som ein før har avvist;
    audmykje seg

kross

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk eller gammalirsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap, brukt til dødsstraff, laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre til å hengje brotsmenn på;
    Døme
    • Jesus hang på krossen
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
    Døme
    • stride for krossen;
    • finne fred ved krossen
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha ein kross å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • krossen i flagget;
    • bere ein kross rundt halsen;
    • setje kross på ei grav
  6. sentrum på ein liten stad;
    Døme
    • dei bur nede i krossen

Faste uttrykk

  • i kross og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kross
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kross på halsen!
    æresord!
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
  • leggje i kross
    plassere tvers over einannan;
    krysse (1, 2)

kultfigur

substantiv hankjønn

Opphav

av kult (1

Tyding og bruk

  1. person eller karakter, ofte artist eller skodespelar, som appellerer sterkt til ei gruppe menneske;
    jamfør kultstatus
    Døme
    • han vart ein kultfigur i undergrunnsmiljøet;
    • ho er ein kultfigur i næringslivet
  2. figur eller statue som blir tilbeden som ein del av ein kult (1, 1)
    Døme
    • kultfiguren i tre stod i tempelet

kjønnslaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kjønnslaus formeiring
  2. som manglar særkjenne og kraft
    Døme
    • ein kjønnslaus figur

krusifiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin , av crucifigere ‘krossfeste’

Tyding og bruk

figur som framstiller Kristus på krossen

konstruere

konstruera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. byggje opp;
    setje saman til ein heilskap;
    lage utkast til
    Døme
    • konstruere ein ny maskin
  2. teikne ein geometrisk figur ved hjelp av passar og linjal
    Døme
    • konstruere ein likesida trekant
  3. dikte opp;
    pønske ut
    Døme
    • konstruere eit problem
    • brukt som adjektiv:
      • ein konstruert fare

konstruksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fartøyet er under konstruksjon
  2. noko som er konstruert
    Døme
    • bruer og andre kostbare konstruksjonar;
    • språklege konstruksjonar
  3. geometrisk figur eller teikning av ein slik figur
  4. i overført tyding: kunstig tankebygning;
    Døme
    • fri dikting og konstruksjon

kjegle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk kegel

Tyding og bruk

  1. geometrisk figur med plan, rund grunnflate og ei sideflate som endar i ein spiss
  2. gjenstand med form som minner om ei kjegle (1, 1);
    flaskeliknande gjenstand brukt i kjeglespel

karakter

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk kharakter, av kharassein ‘risse inn’

Tyding og bruk

  1. kjenneteikn, særpreg
    Døme
    • besøket fekk ein offisiell karakter;
    • krisa er av forbigåande karakter
  2. psykisk eigenskap;
    Døme
    • ho har svak karakter
  3. person eller figur i film, teaterstykke eller roman;
    Døme
    • Holbergs karakterar;
    • bli kjend med karakterane i filmen
  4. mål på skuleprestasjonar
    Døme
    • gje karakter;
    • få ein god karakter

kiasme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nylatin; frå gresk , av bokstaven khi, som er kryssforma

Tyding og bruk

retorisk figur (8) der tilsvarande setningsledd står i omsnudd rekkjefølgje i to setningar som følgjer etter kvarandre
Døme
  • ‘Liv spring snøgt, men snøggare spring Marit’ er ein kiasme