Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 272 oppslagsord

katalysere

katalysera

verb

Tyding og bruk

  1. verke som ein katalysator (1)
  2. i overført tyding: setje fart i ein prosess;
    Døme
    • vi må katalysere skiftet til ein meir berekraftig kvardag
    • brukt som adjektiv:
      • dette vil ha ein katalyserande effekt på aktiviteten

pace 1, peis 3

substantiv hankjønn

Uttale

peis

Opphav

gjennom engelsk ‘steg, gang, fart’

Tyding og bruk

  1. tempo (i løp eller ritt)
  2. hjelp til å halde høgt tempo i løp (2) eller ritt;
    Døme
    • pace;
    • gje pace

drag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dra

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit drag på aksla;
    • eit drag med aksla;
    • gjere nokre drag med penselen;
    • gjere nokre drag med bogen
  2. lag til å arbeide;
    Døme
    • ikkje ha rette draget
  3. Døme
    • kjenne drag mot noko;
    • kjenne drag mot nokon
  4. Døme
    • eit drag av pipa
  5. Døme
    • kome i draget
  6. kald luftstraum, trekk (2
    Døme
    • drag frå døra
  7. roleg rørsle, strøyming (1
    Døme
    • drag i vatnet;
    • drag i lufta
  8. Døme
    • i grove eller store drag
  9. side, (karakteristisk) detalj, eigenskap, særsvip
    Døme
    • eit typisk drag;
    • eldre drag i målet
  10. langvoren terrengformasjon
  11. Døme
    • gje eit drag over nakken;
    • få eit drag over nakken
  12. reiskap til å dra køyretøy eller plog med

Faste uttrykk

  • ha draget på
    ha tekke på
    • han hadde draget på gutane
  • i fulle drag
    fullt, heilt ut
    • nyte i fulle drag

blodlaus

adjektiv

Opphav

norrønt blóðlauss

Tyding og bruk

  1. som manglar blod
  2. i overført tyding: som manglar liv, fart, spenst
    Døme
    • tekstane er abstrakte og blodlause

motorveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hovudveg som berre er tillaten for motorkøyretøy som held stor fart, oftast med minst to køyrefelt i kvar retning og utan vegkryss i eitt plan
Døme
  • firefelts motorveg

gang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gangr; samanheng med (1

Tyding og bruk

  1. det å gå på føtene;
    Døme
    • gang kring juletreet;
    • gå den tunge gangen til kemneren;
    • kjenne nokon på gangen
  2. rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
    Døme
    • livsens gang;
    • gangen i arbeidet;
    • gangen i filmen;
    • arbeidet går sin vande gang
  3. Døme
    • få gang i ølet;
    • setje gang på deigen
  4. gjæringsmiddel, gjær
  5. ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus;
    smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom);
    entré, korridor
    Døme
    • vente ute på gangen;
    • set skoa frå deg i gangen
  6. smal passasje eller veg
  7. tunnel, kanal, løp
    Døme
    • grave gangar i jorda
  8. Døme
    • ein gang mat;
    • ein gang sengeklede

Faste uttrykk

  • gå nokon/noko ein høg gang
    kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
    • dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
    • skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
  • i gang
    i rørsle, i fart;
    i verksemd, i drift;
    i gjenge
    • toget er i gang;
    • setje klokka i gang;
    • kome i gang med arbeidet;
    • krigen er i full gang;
    • få i gang nye kurs
  • på gang
    i emning
    • noko var på gang

i gang

Tyding og bruk

i rørsle, i fart;
i verksemd, i drift;
i gjenge;
Sjå: gang
Døme
  • toget er i gang;
  • setje klokka i gang;
  • kome i gang med arbeidet;
  • krigen er i full gang;
  • få i gang nye kurs

omløpsfart, omlaupsfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

fart som til dømes ein planet har i omløpet sitt

moderat

adjektiv

Opphav

frå latin , av moderere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde moderat fart;
    • moderate prisar
    • brukt som adverb:
      • elva er moderat ureina;
      • han drikk moderat på fest
  2. ikkje ytterleggåande;
    Døme
    • moderat og radikalt bokmål
    • brukt som substantiv:
      • dei moderate i partiet
  3. ikkje særleg god;
    som har ein viss effekt, men relativt svak
    Døme
    • det er moderat sikt;
    • medisinen har moderate biverknader

flying start

substantiv hankjønn

Uttale

flaiˊing start

Opphav

frå engelsk ‘flygande start’

Tyding og bruk

  1. passering av startlinja medan ein er i fart, til dømes i motorsport eller friidrett
  2. særs godt utgangspunkt
    Døme
    • få ein flying start i livet