Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Tyding og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengda eller høgda;
    motsett smal (2, til skilnad frå lang (2 og høg (1
    Døme
    • vere brei over akslene;
    • sjå ut over den breie fjorden;
    • dei breie bygdene kring Mjøsa
  2. med ei viss oppgjeven utstrekning, målt på tvers av lengda eller høgda
    Døme
    • huset er tolv meter langt og seks meter breitt
  3. som femner om mykje eller mange;
    Døme
    • eit breitt vareutval;
    • ein open, brei og sakleg debatt;
    • opptre for eit breitt publikum;
    • dei mobiliserte breie lag av folket;
    • eit breitt fleirtal slutta seg til forslaga
  4. Døme
    • prate brei lærdøl;
    • ho prata ei brei søritaliensk dialekt
    • brukt som adverb
      • prate breitt

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • i det vide og det breie
    svært omstendeleg
    • ho la ut i det vide og det breie
  • i sju lange og sju breie
    svært lenge;
    i det uendelege
    • vente på svar i sju lange og sju breie
  • vidt og breitt
    mange stader;
    overalt
    • ho hadde kontaktar vidt og breitt

alpehue, alpehuve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rund, flat uniformslue med vid overdel og utan brem brukt av franske alpejegerar;
  2. sportshue som liknar alpehue (1);

yven 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýfinn; sjå yve (1

Tyding og bruk

  1. som står og sprikjer
    Døme
    • yve hår
  2. tjukk, omfangsrik
    Døme
    • skodda låg yven over vatnet
  3. om dyr: som reiser på fjørene eller håra;
    Døme
    • høna er yven;
    • når katta er sint, blir rumpa yven;
    • han ser så yven og uflidd ut
    • brei eller stor å sjå til;
      vid (2, ruvsam
      • du ser så yven ut i dei kleda;
      • ei yven bjørk
    • òg: som gjer seg til, som vil vere stor, som briskar seg;
      hovmodig, overlegen
      • dette er da ikkje noko å gjere seg yven over
  4. som reiser bust;
    Døme
    • ho såg yven ut
  5. som vêret har teke hardt på

vidåtte

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt víðátta, -åtte kanskje samanheng med; norrønt håttr ‘slag, art’

Tyding og bruk

vid, open mark, stor landvidd, særleg i uttrykk

Faste uttrykk

  • vere på vidåtta
    kome på vidvanke, vere heilt utanfor

vidvang

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør islandsk víðavangur ‘vid, open mark’ og vang; av vid (2

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • kome på vidvangenpå vidvank

vidtdriven

adjektiv

Opphav

av vid (2, 3)

Tyding og bruk

som går langt;
Døme
  • bedrifta gjennomførte ei vidtdriven rasjonalisering

vidne

vidna

verb

Opphav

av vid (2

Tyding og bruk

bli vidare, vide seg ut
Døme
  • skoa har vidna

vidke

vidka

verb

Opphav

norrønt víðka; av vid (2

Tyding og bruk

  1. gjere rommelegare, vide ut
    • vidke skoa
  2. refleksivt:
    • skoa vidkast av brukenblir vidare, vidnar

vide 1

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje av vid (2

Tyding og bruk

trekt til dømes over kvernsteinar, i kaffikvern eller liknande

vidd 1, vidde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vídd; av vid (2

Tyding og bruk

Døme
  • brystvidd;
  • flatevidd;
  • høyrevidd;
  • skotvidd;
  • synsvidd;
  • vidda på buksebeina skiftar etter moten