Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 77 oppslagsord

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opphavleg ‘som har same form’

Tyding og bruk

  1. som minner om eller liknar på andre eller noko anna;
    Døme
    • vere lik mor si;
    • like barn leiker best;
    • han er svært lik seg på biletet;
    • du er deg sjølv lik
  2. som heilt ut stemmer overeins;
    identisk med
    Døme
    • ei nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for lova;
    • lik løn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særleg i komparativ og superlativ: dugande, god, bra
    Døme
    • vêret er likare i dag (enn i går);
    • kameraten var ikkje stort likare;
    • den likaste av hestane;
    • det er likast du går no

Faste uttrykk

  • kome til liks
    semjast
    • kome til liks om kva ein skal gjere
  • likt og ulikt
    alle slag;
    viktig og uviktig
  • likt til
    som ser ut til noko;
    rimeleg, sannsynleg
    • ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert;
    • vi såg ikkje likt til røyk
  • til liks med
    sameleis, på same vis som
  • var det likt seg
    brukt for å seie at noko er utenkjeleg;
    langt ifrå, på ingen måte
    • løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
  • vere seg sjølv lik
    ikkje ha forandra seg
    • du er deg sjølv lik, du

likt til

Tyding og bruk

som ser ut til noko;
rimeleg, sannsynleg;
Sjå: lik
Døme
  • ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert;
  • vi såg ikkje likt til røyk

ljore

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ljóri

Tyding og bruk

om eldre forhold: firkanta røyk- og lysopning i taket på ei einhøgda stove (1)

kov

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt k(v)óf ‘røyk, damp’

Tyding og bruk

  1. bye;
    tett snødrev
  2. issvull i bekk
  3. tung pust (med slim og hoste);

kjøve

kjøva

verb

Opphav

norrønt kǿfa

Tyding og bruk

  1. ta pusten frå;
    Døme
    • kjøve nokon;
    • bli kjøvd av røyk
  2. Døme
    • kjøve elden
    • brukt som adjektiv
      • ein kjøvd lyd
  3. om rennande vatn: svelle opp av frost;
    bli oppdemd av is
    Døme
    • bekken kjøver opp

kvele

kvela

verb

Opphav

norrønt kvelja ‘pine, plage’

Tyding og bruk

  1. drepe ved å stogge lufttilførsla til lungene;
    Døme
    • kvele offeret sitt;
    • kvele nokon med strupetak;
    • bli kvelt av røyk
  2. sløkkje eller hindre frå å vekse ved å stanse lufttilførsel
    Døme
    • kvele elden med eit teppe;
    • lavaen kveler vegetasjonen
  3. i overført tyding: dempe, undertrykkje kjensle eller andletsuttrykk
    Døme
    • kvele ein geisp;
    • ho kveler gråten sin
  4. i overført tyding: halde nokon nede;
    hindre nokon i å utfalde seg
    Døme
    • statsgjeld kveler vekst og utvikling

Faste uttrykk

  • kvele i fødselen
    hindre frå først av
    • kvele ein freistnad i fødselen;
    • kvart forsøk på å avsløre løyndomen blir kvelt i fødselen
  • kvele motoren
    gje motoren for lite luft i høve til drivstoffgassen slik at han stansar

inferno

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom italiensk; frå latin infernus ‘underjordisk’

Tyding og bruk

Døme
  • brannen utvikla seg til eit inferno av røyk og eld

ebbe i kassa

Tyding og bruk

lite pengar;
pengemangel;
Sjå: kasse
Døme
  • det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk

sur 2

adjektiv

Opphav

norrønt súrr; samanheng med suge (2

Tyding og bruk

  1. om lukt, smak: ram, skarp, vond, motsett søt (1)
    Døme
    • sure plommer;
    • få sure oppstøytar;
    • sur røyk;
    • snadda var sur;
    • mjølka hadde vorte sur
  2. i kjemi: som har eigenskapar som ei syre;
    som har ein pH-verdi under 7, motsett basisk
    Døme
    • ei sur løysning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Døme
    • sur jord
    • rennande
      • sure auge
  4. kald og rusken;
    Døme
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. Døme
    • surt slit;
    • gjere livet surt for ein
  6. Døme
    • sint og sur

fabrikkrøyk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • fabrikkrøyken låg tett over byen