Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 50 oppslagsord

no 2, nå 2

adverb

Opphav

norrønt nú

Tyding og bruk

  1. i denne augeblinken;
    på dette tidspunktet;
    på eit tidspunkt som nett har vore
    Døme
    • no går bussen;
    • det er no du bør gjere det;
    • det er no eller aldri;
    • vi møttest no nyst;
    • takk for no!
  2. i denne perioden;
    i desse dagane
    Døme
    • no for tida;
    • no i vår tid;
    • livet på garden før og no
  3. nytta (trykklett) for å samanfatte, konstatere, utdjupe eller kalle på merksemd;
    likevel, i det minste, i alle fall;
    altså;
    jamfør da (3, 5)
    Døme
    • eg trur no det skal gå bra;
    • det vart no ikkje verre heller;
    • det var no det;
    • kva var det no han heitte?
    • høyr no her!

Faste uttrykk

  • no og da
    stundom, av og til
  • til no
    hittil
Artikkelside

gjennom, igjennom

preposisjon

Opphav

norrønt (í) gegnum; opphavleg dativ av gjegn (2

Tyding og bruk

  1. (inn) frå den eine og (ut) til den andre sida eller enden av
    Døme
    • fare gjennom rommet;
    • bryte seg gjennom forsvarsverka;
    • ho las gjennom boka;
    • han sleit seg gjennom dei harde tidene;
    • dei snakka seg gjennom natta
  2. frå byrjing til slutt;
    Døme
    • her har skjedd mykje opp gjennom tidene;
    • gjennom mellomalderen;
    • gjennom alle år
  3. ved hjelp av;
    Døme
    • dei tinga billettar gjennom reisebyrået;
    • eg fekk vite det gjennom andre

Faste uttrykk

  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
  • gå gjennom
    • halde ut;
      erfare (1), lide (2, 1)
      • ho har gått gjennom mykje dei siste åra
    • granske eller vurdere frå byrjing til slutt
      • dei gjekk gjennom sakspapira
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • pløye gjennom
    lese ei bok eller eit dokument snøgt
    • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
  • sjå gjennom fingrane med
    la passere (ustraffa)
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok eller eit dokument)
  • skine gjennom
    • kome til syne gjennom noko som dekkjer
      • skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
    • vere mogeleg å merke;
      vere klart
      • det skein gjennom at han var skuffa
  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
    • leiaren skar gjennom i konflikten;
    • vi må skjære gjennom denne saka
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • trengje gjennom
    bli høyrd;
    få merksemd
    • kan klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
    • eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
  • tvers gjennom
    fullt og heilt;
    fullstendig
    • eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
Artikkelside

trengje gjennom

Tyding og bruk

bli høyrd;
få merksemd;
Sjå: gjennom
Døme
  • kan klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
  • eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
Artikkelside

lytte

lytta

verb

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. freiste å høyre;
    Døme
    • lytte etter noko;
    • ho lyttar bak døra
  2. høyre på noko med full merksemd;
    Døme
    • lytte på radio;
    • dei lytta til musikken
  3. høyre på og ta omsyn til
    Døme
    • lytte til gode råd
Artikkelside

høyre

høyra

verb

Opphav

norrønt heyra

Tyding og bruk

  1. oppfatte lyd;
    sanse med høyrsla
    Døme
    • høyre dårleg;
    • høyre ein lyd;
    • høyre ein stemme;
    • høyre naboen kome;
    • høyre kva ein seier
  2. få vite, bli fortalt;
    frette, røyne
    Døme
    • høyre nytt;
    • eg høyrer du har kjøpt bil;
    • har du høyrt maken!
    • der kan du høyre;
    • eg skal høyre om toget er i rute
  3. høyre med full merksemd;
    Døme
    • høyre på radio;
    • høyre på musikk;
    • sitje og høyre på ei historie;
    • høyr kva eg seier!
    • nei, høyr no her!
  4. innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
    Døme
    • når skal de høyre?
    • eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
  5. spørje ut;
    Døme
    • bli høyrd i leksa
  6. i jus: la nokon få formidle si side av saka;
    jamfør høyring
    Døme
    • høyre båe partar i rettssaka;
    • mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga

Faste uttrykk

  • høyre etter
    lyde etter;
    lytte merksamt
    • høyre etter når nokon snakkar
  • høyre frå
    bli kontakta av;
    få bod frå
    • vente på å høyre frå nokon;
    • eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
  • høyre heime
    • ha opphavet sitt eller heimstaden sin
      • deltakarane høyrer heime i Fyresdal
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • låta høyrer heime i rocken;
      • det høyrer ingen stad heime
  • høyre hit
    ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
    • av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
  • høyre inn under
    bli omfatta av, bli rekna til
    • området høyrer inn under ansvaret til politiet
  • høyre innom
    ta ein tur innom
  • høyre med
    vere knytt til;
    vere viktig å ha med
    • litt vin høyrer med;
    • det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
  • høyre noko til
    høyre nytt eller tale om einkvan
    • høyrer du noko til sonen din?
  • høyre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har eg aldri høyrt om;
    • det var det første eg høyrde om saka
  • høyre saman
    danne ein heilskap;
    passe saman
    • høyre saman med nokon;
    • jakka høyrer saman med buksa
  • høyre til
    • vere ått av;
      vere del av, bli rekna med til;
      tilhøyre
      • brødet høyrer til måltidet;
      • det høyrer framtida til;
      • det høyrer til alderen
    • passe inn, i hop
      • ha ein stad å høyre til;
      • eg høyrer ikkje til i det miljøet
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
Artikkelside

jingle

substantiv hankjønn

Uttale

(d)sjinˊgel

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

kort vers eller melodi som blir brukt til å vekkje merksemd, særleg i samband med radio- og fjernsynsprogram
Artikkelside

gjere kur til

Tyding og bruk

Sjå: kur
  1. vise romantisk merksemd til ein annan person;
    flørte med;
    Døme
    • alle jentene gjer kur til guten
  2. forsøke å innynde seg hos nokon
    Døme
    • statsministeren gjorde kur til opposisjonen
Artikkelside

kurtisere

kurtisera

verb

Opphav

fransk , av cour; jamfør kur (2

Tyding og bruk

  1. vise romantisk eller seksuell merksemd til ein annan person;
    Døme
    • kurtisere de unge mennene;
    • ho var van med å bli kurtisert
  2. vere smigrande;
    Døme
    • partiet kurtiserer dei unge veljarane
Artikkelside

kur 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk cour ‘hoff, flørting’

Faste uttrykk

  • gjere kur til
    • vise romantisk merksemd til ein annan person;
      flørte med;
      kurtisere
      • alle jentene gjer kur til guten
    • forsøke å innynde seg hos nokon
      • statsministeren gjorde kur til opposisjonen
Artikkelside

krigstype

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: store bokstavar, særleg i overskrifter, brukt i pressa for å få merksemd
Døme
  • saka vart slått opp med krigstypar
Artikkelside
Side 3 av 5