Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
39
oppslagsord
planeringsarbeid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
arbeid med å
planere
eit område
Døme
utføre planeringsarbeid i hagen
Artikkelside
fløyme over
Tyding og bruk
vere så full at væske renn over kanten på kar, elv eller liknande
;
vere eller bli overflødd
;
Sjå:
fløyme
Døme
elva fløymer over
;
hagen er i ferd med å fløyme over
Artikkelside
hagestol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stol til å ha i hagen
Artikkelside
hagemøbel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
møbel til bruk i hagen
;
utemøbel
Artikkelside
hageeigar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eigar av hage
Døme
mange hageeigarar synest det er morosamt å arbeide i hagen
Artikkelside
hagestell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stell
(1)
i hagen
;
hagearbeid
Artikkelside
rydje
rydja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
ryðja
‘tømme, reinske’
Tyding og bruk
reinske, få or vegen, fjerne
;
rø
,
rydde
(1)
Døme
rydje
loftet for mus, plassen for folk
;
rydje
i hagen om våren
–
rake lauv
osv.
;
rydje
kvister av treet
–
hogge, skjere
i
overført tyding
:
rydje
bort all tvil
gjere ryddig, setje ting på plass, ordne (opp)
;
rydde
(2)
Døme
rydje
låven
;
rydje
i stova, på hybelen
;
rydje
av bordet
bryte (opp), planere, stelle i stand, dyrke
;
rydde
(3)
Døme
rydje
veg
–
brøyte
;
rydje
ny jord
;
rydje
seg ein buplass
Faste uttrykk
rydje opp i
setje ein stoppar for (misbruk
eller liknande
)
;
sanere
rydje or vegen
drepe (nokon)
rydje ut
gjere ende på, tyne
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
1
I)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje vite si arme råd
Artikkelside
stelle
2
II
stella
verb
Vis bøying
Opphav
av
stall
Tyding og bruk
vere oppteken med
;
arbeide, sysle med
halde i stand
;
skipe til
;
passe
(
4
IV)
,
ordne
,
røkte
Døme
stelle buskapen
;
stelle seg før ein går ut
;
stelle huset, hagen
;
stelle eit barn
–
vaske og kle
innrette
Døme
stelle seg dumt
;
vere flink å stelle med pengar
;
stelle til gjestebod
;
stelle pent med sykkelen sin
;
vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
stille
(
5
V)
Faste uttrykk
stelle med
pusle, sysle med (noko)
stelle opp til
hisse, øse (nokon) opp til å gjere (noko)
stelle på
reparere (noko)
Artikkelside
statussymbol
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ytre merke på
eller
vitnemål om høg sosial status
Døme
statussymbol som dyre bilar og symjebasseng i hagen
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100