Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 211 oppslagsord

politur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. væske til polering (1)
  2. Døme
    • polituren var skala av
  3. i overført tyding: ytre danning, fine manerar;
    jamfør polere (2)
    Døme
    • han manglar politur

versemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mål (2

Tyding og bruk

form, ytre bygnad av ei verselinje eller eit dikt særleg med tanke på arta av og talet på verseføter;

nyrebork

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ytre lag av ei nyre

isshow

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

show som går føre seg på ei isflate med akrobatikk, kunstløpsøvingar og liknande og med stor vekt på ei festleg ytre ramme, glitrande kostyme og liknande

omstende

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin circumstantia

Tyding og bruk

  1. forhold, tilhøve;
    Døme
    • særlege omstende som gjev grunnlag for fritak
  2. Døme
    • under alle omstende
  3. vilkår i omgjevnadene
    Døme
    • leve under vanskelege ytre omstende

Faste uttrykk

  • formildande omstende
    tilhøve som fører til mildare straff eller dom
    • retten meiner at det er fleire formildande omstende i denne saka
  • i omstende
    gravid
  • skjerpande omstende
    tilhøve som fører til strengare straff

omriss, omrit

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. ytre linje;
    Døme
    • teikne omrisset av noko
  2. grov framstilling;
    Døme
    • noregshistoria i omriss

omkome, omkomme

omkoma, omkomma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

miste livet på grunn av ytre omstende;
setje livet til;
døy;
jamfør omkomen (1)
Døme
  • omkome i ei ulykke;
  • omkome på sjøen

never

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt næfr

Tyding og bruk

  1. ytre del av bork på bjørk
    Døme
    • flekkje never
  2. flak av never (1)

nervesjokk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

plutseleg angsttilstand som følgje av sterk ytre påkjenning, til dømes krigsopplevingar

uttrykkje, uttrykke

uttrykkja, uttrykka

verb

Opphav

etter tysk; frå fransk exprimer

Tyding og bruk

  1. stå for, vise (seg i);
    gje (språkleg) form, formulere;
    • valet uttrykker folkeviljen;
    • konjunktiv uttrykker eit ynske;
    • uttrykke stor takk, stor tvil;
    • uttrykke kva ein meiner;
    • uttrykke seg (klart, dumt)ordleggje seg, formulere noko (munnleg el. skriftleg)
  2. i matematikk:
    • finn lengda uttrykt i meter