Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

kross

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk eller gammalirsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap, brukt til dødsstraff, laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre til å hengje brotsmenn på;
    Døme
    • Jesus hang på krossen
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
    Døme
    • stride for krossen;
    • finne fred ved krossen
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha ein kross å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • krossen i flagget;
    • bere ein kross rundt halsen;
    • setje kross på ei grav
  6. sentrum på ein liten stad;
    Døme
    • dei bur nede i krossen

Faste uttrykk

  • i kross og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kross
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kross på halsen!
    æresord!
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
  • leggje i kross
    plassere tvers over einannan;
    krysse (1, 2)

pilar

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pila ‘stolpe’

Tyding og bruk

firkanta, mangkanta eller rund berekonstruksjon;
søyleforma fundament

hengsle 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

hengsel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hengje (2

Tyding og bruk

metallbeslag som kan dreiast, og som dør, vindauge eller liknande er festa med (til karm, stolpe eller liknande);
Døme
  • det kvin i hengslene på grinda

Faste uttrykk

  • gå av hengslene
    kome i ulage
    • no trur eg verda har gått av hengslene

hard-top

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk , kupéoverdel på personbil ein kan ta av

Tyding og bruk

  1. hardt tak på bil som det går an å ta av
  2. personbil utan ramme rundt rutene i dørene og utan stolpe mellom dør og siderute

gjerdestolpe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vindaugspost

substantiv hankjønn

Opphav

av post (1

Tyding og bruk

  1. stolpe (stolpar) mellom rammene i eit vindauge (1)
  2. nedre planke i vindaugskarmen

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. om ting, lekam og liknande: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik;
    om person: feit, før (1, diger, dryg; motsett grann (2, 1) og tynn (1)
    Døme
    • ein tjukk mann, stolpe;
    • ein tjukk planke;
    • ei tjukk bok;
    • eit tjukt lag måling
    • i overført tyding: gravid
      • gå tjukk
  2. om hår, planter, tre og liknande: som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras, hår;
    • midt i tjukke skogen
    • i uttrykk:
      • halde saman i tjukt og tynthjelpe og stø kvarandre utan atterhald
    • om skodde, røyk, luft og liknande: ugjennomsiktig, tett;
      tung
      • tjukk røyk;
      • skodda ligg tjukk som ein graut
    • om busetnad, by, del av bygd: som har hus eller gardar tett inntil kvarandre
      • midt i tjukke byen;
      • midt i tjukke busetnaden
      • tjukt av, med (folk, bilar osv.)fullt opp av, tett med
    • om væske, masse: som flyt tungt;
      seig
      • tjukk olje;
      • blod er tjukkare enn vatnslektskap har meir å seie enn venskap
  3. om røyst: utydeleg, uklar
    Døme
    • vere tjukk i mælet
  4. etter engelsk;
    om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!
  5. nedsetjande;
    som substantiv, i bunden form eintal:
    Døme
    • tjukkentjukk gut el. mann;
    • tjukkatjukk jente el. kvinne

Faste uttrykk

  • gå gjennom tjukt og tynt for
    forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
  • ha tjukk hud
    vere tjukkhuda
  • smørje tjukt på
    overdrive
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukk luft
    innestengd, kvalm

telefonstolpe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stolpe som ber telefonleidning(ar) i lufta

sule 2

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som sule (1

Tyding og bruk

  1. kløft på tre eller visse reiskapar;
    grind (3) til å vinde fiskesnøre på
  2. stolpe, stø (2 (med kløft ovantil)

sule 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt súla

Tyding og bruk