Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 208 oppslagsord

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

  1. som brenn
    Døme
    • eit brennande hus;
    • ein brennande fakkel;
    • under Spanias brennande sol
    • brukt som adverb:
      • brennande varm kaffi;
      • det var brennande heitt ute
  2. prega av sterke kjensler;
    intens
    Døme
    • brennande lyst;
    • brennande interesse;
    • ho hadde eit brennande ynske;
    • sjå på nokon med eit brennande blikk;
    • ha eit brennande hjarte for alle som lid
    • brukt som adverb:
      • vere brennande harm;
      • han var brennande oppteken av filosofi
  3. særs viktig;
    maktpåliggjande, presserande
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • ta opp ei brennande sak
    • brukt som adverb:
      • saka er framleis brennande aktuell
  4. brukt forsterkande: svært stor, sterk
    Døme
    • i ein brennande fart
    • brukt som adverb: særs, svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • han fór brennande fort ut døra

brevkasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. kasse der ein kan leggje skriftlege spørsmål og liknande
  2. teig i eit blad eller ei avis til spørsmål og innlegg frå lesarane (med svar frå redaksjonen)

brennbar

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som kan brenne (1, 1);
    som lett brenn
    Døme
    • brennbar væske;
    • brennbare stoff;
    • deponering av brennbart avfall
  2. i overført tyding: som lett kan utløyse ein konflikt
    Døme
    • eit brennbart spørsmål;
    • brennbare politiske tema

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

  1. vere i brann;
    stå i loge;
    Døme
    • låven brenn;
    • det brann hos grannen;
    • det vil ikkje brenne i omnen
  2. lyse som eld;
    skine sterkt
    Døme
    • himmelen brann i vest;
    • stjernene brenn på himmelen
  3. bli uttørka av for sterk varme;
    bli svidd
    Døme
    • graset brann og visna bort
  4. Døme
    • næringsemne som brenn i cellene
  5. vere eller kjennast heit
    Døme
    • føtene brann i skoa;
    • blodet brenn i årene
  6. Døme
    • halsen brann av tørste;
    • såret brann
  7. ha sterke kjensler for noko;
    vere intenst oppteken av noko;
    kjenne sterk trong eller lyst;
    Døme
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • brenne for ei sak;
    • ho brenn for miljøet;
    • han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne med
    • ikkje få selt noko ein vil bli av med
      • brenne inne med varene
    • ikkje få seie noko ein vil ha fram
      • brenne inne med eit spørsmål
  • brenne inne
    miste livet ved brann inne i ein bygning
    • heile buskapen brann inne
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lyset brann ned
    • bli heilt øydelagd i brann
      • huset brann ned til grunnen
  • brenne opp
    brenne til det ikkje er noko att
    • bålet har brunne opp;
    • huset brann opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikkje er noko att
      • bålet har brunne ut;
      • bilen brann ut
    • om sjukdom: slutte å vere aktiv
      • gikta har brunne ut

diskré, diskre, diskret 1

adjektiv

Uttale

diskreˊ

Opphav

gjennom fransk discret, frå latin discernere ‘skilje åt, skilje mellom’; jamfør diskret (2

Tyding og bruk

  1. som veit å teie med ein løyndom;
    Døme
    • han var diskré og stilte ikkje fleire spørsmål;
    • ho sa det på ein diskré måte
    • brukt som adverb
      • halde seg diskré i bakgrunnen
  2. dempa, moderat
    Døme
    • diskré fargar;
    • eit diskré skilt

problematikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gruppe av samanhengande problem som melder seg når eit innfløkt spørsmål skal løysast;
Døme
  • problematikken kring oppdrett og villaks;
  • problematikken i samband med distriktsutbygginga

prinsipiell

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå latin; jamfør prinsipp

Tyding og bruk

som gjeld kjernen eller prinsippet i ei sak;
vesentleg, grunnleggjande
Døme
  • drøfte prinsipielle spørsmål;
  • prinsipiell semje

problematisere

problematisera

verb

Tyding og bruk

peike på problem eller vanskelege spørsmål i samband med noko;
framstille som problem
Døme
  • problematisere grunnleggjande verdiar i samfunnet;
  • populistar problematiserer det tradisjonelle partisystemet

problem

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå gresk proballein ‘kaste, leggje fram’

Tyding og bruk

vanske som det krev ein målretta innsats for å overvinne;
uløyst oppgåve, vanskeleg spørsmål
Døme
  • løyse eit problem;
  • ha psykiske problem;
  • dei har store problem med å få endane til å møtast

overblikk

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg etter tysk

Tyding og bruk

kjennskap til alle sidene ved eit emne, ei sak eller eit spørsmål;
oversyn, perspektiv
Døme
  • skaffe seg overblikk over saka