Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 692 oppslagsord

oppskremd, oppskremt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er skremd opp slik at ein avslører kvar ein er
    Døme
    • oppskremde ryper
  2. Døme
    • stemninga er oppskremd og uroleg

projisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å overføre eigne tankar, motiv, kjensler og ynske til andre menneske slik at ein går ut frå at det er dei som har desse tankane, motiva, kjenslene og ynska

-randa

adjektiv

Tyding og bruk

som har slik rand (1, 2) som førsteleddet nemner;
jamfør randete;
i ord som raudranda og svartranda

rams 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

av ramse (2

Faste uttrykk

  • på rams
    slik at ein kan ramse det opp ordrett;
    utanboks
    • dei kunne teksta på rams

rank

adjektiv

Opphav

truleg frå lågtysk eller nederlandsk; same opphav som rak (3

Tyding og bruk

  1. rett, rak;
    rettvaksen
    Døme
    • ei rank stamme;
    • ranke skapnader
  2. om båt: høg og smal slik at han lett kan kantre;

på rams

Tyding og bruk

slik at ein kan ramse det opp ordrett;
utanboks;
Sjå: rams
Døme
  • dei kunne teksta på rams

-rangs

adjektiv

Opphav

av rang (1

Tyding og bruk

med slik rang som førsteleddet nemner;

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som formal

Tyding og bruk

  1. etter reglane;
    som gjeld den ytre forma
    Døme
    • det var formelle feil i framgangsmåten;
    • sende formell klage;
    • formelt er det slik, men ikkje reelt;
    • alle grupper har ein formell eller uformell leiar
  2. som held strengt på formene;
    Døme
    • formell atmosfære;
    • ei formell samtale

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt

gamlekar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gammal kar (1, 1);
eldste mann;
mann av det gamle slaget;
Døme
  • gamlekaren på nabogarden;
  • gamlekarar som framleis hugsar krigen;
  • slik levde gamlekarane

temje, temme

temja, temma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt temja; av tam

Tyding og bruk

  1. Døme
    • temje ein unghest
  2. Døme
    • temje sinnet sitt
  3. Døme
    • temje seg opp
  4. styre noko slik at ein kan gjere seg nytte av det
    Døme
    • temje fossefallet;
    • vi har temja naturkraftene