Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
401
oppslagsord
vol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vǫlr
;
samanheng
med
velte
(
2
II)
Tyding og bruk
rundvoren stokk, stong, kjepp
Døme
pølsene heng på volar i stabburet
som etterledd i
handvol
slagvol
styrevol
på hud (etter slag):
utposing
,
stripe
(
1
I)
Døme
ha volar på leggen
Artikkelside
av rang
Tyding og bruk
blant dei aller beste i sitt slag
;
Sjå:
rang
Døme
ho var ein talar av rang
Artikkelside
rapp
4
IV
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
lydord
Tyding og bruk
(lite) slag
;
smekk
(
1
I)
Døme
få ein rapp over fingrane
Artikkelside
rang
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
‘rekkje, plass’
Tyding og bruk
plassering som ein person har i eit fast (sosialt) hierarki
;
militær grad
Døme
offiserar med løytnants rang
;
plassere gjestene etter rang
plassering som noko har (i høve til noko anna av same art) ut frå kvalitet, verdi
eller liknande
;
status, verdi
Døme
ha rang mellom dei fremste
Faste uttrykk
av rang
blant dei aller beste i sitt slag
ho var ein talar av rang
gjere nokon rangen stridig
konkurrere om førsteplassen
;
måle seg med nokon
;
utkonkurrere
ingen kan gjere han rangen stridig
ha rangen
ha førerett
fotgjengarar har rangen
Artikkelside
primitiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
‘først i sitt slag’
Tyding og bruk
som høyrer til eit tidlegare
eller
opphavleg steg i utviklinga
Døme
primitive dyreslag
;
primitivt jordbruk
enkel, ukomplisert
;
utan moderne hjelpemiddel
Døme
primitive metodar
;
ha ein primitiv utedo på hytta
brukt som
adverb
:
leve primitivt
banal
,
platt
(1)
;
forenkla, unyansert
;
gammaldags
Døme
ein primitiv debatt
;
ha eit primitivt kvinnesyn
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
eit slag i lufta
Tyding og bruk
gjerning som er heilt utan verknad
;
Sjå:
luft
,
slag
Artikkelside
luft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
luft
;
same opphav som
loft
og
lukt
(
1
I)
Tyding og bruk
gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
Døme
rein luft
;
rå luft
;
varm luft
;
trekkje frisk luft
;
slangen er fylt med luft
som etterledd i ord som
vårluft
i bunden form: atmosfæren rundt jorda
;
ope rom mellom golv og tak
eller
over ein viss plass
;
tomrom
,
mellomrom
Døme
kaste ballen opp i lufta
;
sprengje noko i lufta
åndeleg atmosfære, stemning
Døme
forventning i lufta
;
spenning i lufta
lukt
(
1
I)
Døme
god luft
;
stygg luft
Faste uttrykk
behandle som luft
oversjå ein person med vilje
eit slag i lufta
gjerning som er heilt utan verknad
få luft under vengene
om fugl: kome så høgt at vengene ber
få prøve seg, utfalde seg
gje luft
gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
gje kjenslene luft
gripe ut av lufta
påstå noko ein ikkje har grunnlag for
argumentet er ikkje gripe ut av lufta
gå på lufta
bli send, bli kringkasta
programmet går på lufta to gonger i veka
henge i lause lufta
mangle tilknyting eller feste
liggje i lufta
(om hending) vere ventande, vere underforstått
sjå ut i lufta
sjå utan å feste blikket
springe i lufta
eksplodere
(1)
vere luft for nokon
bli oversett med vilje
han er berre luft for henne
Artikkelside
overslag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
i tydinga ‘laus utrekning’ etter
tysk
;
jamfør
slag
(
1
I)
Tyding og bruk
laus utrekning
;
kalkyle, prognose
Døme
gjere eit overslag over utgiftene
brukt som etterledd i ord som
kostnadsoverslag
prisoverslag
det at elektrisk straum slår over frå ein leidning til ein annan
Artikkelside
pensjonsgjevande
,
pensjonsgivande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om inntekt: av slikt slag at ho gjev
pensjonspoeng
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 41
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100