Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 271 oppslagsord

meta-

prefiks

Opphav

av gresk meta ‘etter’

Tyding og bruk

  1. endra i stilling eller form;
    i ord som metamorfose og metatese
  2. etter;
    i ord som metafysikk
  3. som sjølv blir handsama eller tener som grunnlag for teoretisering;
    på den andre sida av, utanfor, ut over;
    i ord som metafor og metaspråk

ovannemnd, ovanemnd

adjektiv

Tyding og bruk

som er nemnd lenger oppe på sida eller tidlegare i framstillinga;

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta

kviskring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kviskre
Døme
  • dei lyttar til kviskringa i rommet ved sida av

offside 1

substantiv hankjønn

Uttale

åfˊfsaid

Opphav

av offside (2

Tyding og bruk

  1. i fotball og bandy: det at ein spelar er på banehalvdelen til motstandaren og berre har éin motspelar mellom seg og motstandarmålet når ein medspelar sender ballen til han
    Døme
    • bli avblåsen for offside;
    • ein klar offside
  2. i ishockey: det at ein spelar går inn i forsvarsfeltet før pucken, eller at han spelar pucken frå sitt eige forsvarsfelt til ein medspelar på den andre sida av midtlinja

attanfor, attafor, attanføre, attaføre

preposisjon

Opphav

jamfør norrønt fyrir aptan ‘attanfor’

Tyding og bruk

  1. på ein stad på baksida av eller på den andre, bortvende sida av;
    Døme
    • attanfor ryggen hans;
    • attanfor dei andre;
    • sitje attanfor lås og slå
  2. i overført tyding: attom (2), bak (3
    Døme
    • det ligg noko attanfor dette
  3. til ein stad på andre sida av eller på baksida av;
    Døme
    • attanfor huset
  4. brukt som adverb: bakanfor (4)
    Døme
    • byen ligg attanfor i eit bakkete lende

bortanfrå, bortafrå

preposisjon

Tyding og bruk

frå ein stad som ligg på andre sida eller noko unna
  • brukt som adverb
    • langt bortanfrå

pinn

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som pinne (1

Tyding og bruk

  1. liten kjøt- eller fiskerett ved sida av eller etter eit grautmåltid;
  2. brukt som etterledd i samansetningar;

Faste uttrykk

  • pinn på grauten
    godbit etter grauten
  • skyte ein kvit pinn etter
    gje opp som tapt;
    gje opp vona om

opning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å opne
    Døme
    • opninga av utstillinga;
    • opninga av stemnet
  2. open stad;
    op, hol
    Døme
    • skjørtet har opning i sida;
    • ei opning i skogen
  3. i overført tyding: sjanse, utveg
    Døme
    • leite etter ei opning

parentes

substantiv hankjønn

Uttale

parenteˊs; parangteˊs

Opphav

frå gresk ‘mellomsetning’, av para ‘ved sida av’, en ‘i’ og thesis ‘setning’

Tyding og bruk

  1. teikn i form av to bogar, to klammer, to spisse vinklar eller liknande før og etter ein teiknstreng;
    Døme
    • uttaleopplysninga står i parentes;
    • tala i parentes viser til sidetal
  2. tekstdel som er skild ut frå samanhengen med parentesteikn
    Døme
    • formlane står i parentes;
    • stryk parentesen!
  3. Døme
    • i parentes vil eg nemne ...
  4. forbigåande og uviktig episode
    Døme
    • åra i byen vart ein parentes i livet hennar