Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 84 oppslagsord

namn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt nafn

Tyding og bruk

  1. ord som noko eller nokon blir kalla med, og som skil ut eit særskilt individ, eksemplar eller liknande frå ei større gruppe (til dømes person- og stadnamn), eller som knyter det nemnde til ei særskild klasse eller eit særskilt slag (til dømes plante- og stoffnamn)
    Døme
    • oppgje namn, adresse og fødselsdato;
    • ein gut med namnet Jacob;
    • familien har to namn i etternamnet sitt;
    • oppgje fullt namn;
    • namnet på gata har eg gløymt;
    • ekspedisjonen gjekk under namnet Apollo 11;
    • byen fekk namn etter grunnleggjaren;
    • hunden lyder namnet Fido;
    • alle klede skal merkjast med namn;
    • set rekninga på namnet til firmaet;
    • reservasjonen vart gjort i namnet til dottera mi
  2. namn (1) eller ord for karakteristikk som nokon eller noko får i tillegg til det eigenlege namnet;
    Døme
    • berre kjærasten brukte det namnet på han
  3. namn (1) i skriftleg form, digitalt eller handskrive, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Døme
    • setje namnet sitt under eit dokument;
    • namnet hans står på kontrakten, så da er han bindande
  4. Døme
    • forretninga har eit godt namn;
    • miste sitt gode namn og rykte

Faste uttrykk

  • få eit namn
    bli kjend, vidgjeten
    • artisten har fått eit stort namn i utlandet
  • gå under namnet / gå under namn av
    bli kalla
  • i namnet
    tilsynelatande;
    på papiret
    • i namnet er ho framleis tilsett
  • i nokons/nokos namn
    • på vegner av nokon eller noko;
      med den myndigheita som er gjeven av nokon eller noko
      • i kongens namn befaler vi deg;
      • i rettferdas namn;
      • i Guds namn
    • brukt i forsterkande uttrykk
      • men i herrens namn, gjer som eg seier!
  • kalle/nemne noko ved det rette namnet
    seie rett ut kva ein meiner
    • lat oss kalle fredsplanen ved det rette namnet: ein rein okkupasjon
  • kjenne nokon/noko på namn
    vite namnet på nokon eller noko, utan å vite mykje om det nemnde
    • eg kjenner henne berre på namn
  • meir i namnet enn i gagnet
    meir i ord enn i handling
    • vere leiar meir i namnet enn i gagnet
  • namnet skjemmer ingen
    det er ikkje namnet, men handlingane ein gjer, som fører skam med seg

naudnett, nødnett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særskilt elektronisk nett (1, 5) til samband for politi, brannvesen, helseteneste og andre med ansvar for beredskap

kommisjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør komité

Tyding og bruk

  1. utval med eit særskilt oppdrag
  2. fullmakt til å utføre noko for ein annan;
    Døme
    • få i kommisjon;
    • gje ut boka i kommisjon på eit forlag
  3. godtgjersle for kommisjonær

leik

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leikr

Tyding og bruk

  1. fysisk og psykisk aktivitet (etter visse reglar) utan særskilt føremål;
    Døme
    • barna lærer leikane av eldre barn
  2. (musikk til) dans, slått
  3. idrettstevling
    Døme
    • dei olympiske leikane
  4. paringsspel hos somme fiskar og fuglar, særleg hannfugl av hønsefugl

Faste uttrykk

  • den som er med på leiken, får smake/tole steiken
    den som er med på noko, må også finne seg i konsekvensane
  • på leik
    på skjemt;
    på liksom
  • slutte medan leiken er god
    gi seg før det går gale
  • som ein leik
    svært lett;
    utan problem
    • arbeidet gjekk som ein leik

kultstatus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særskilt, høg status (1) som noko eller nokon oppnår i ei gruppe;
Døme
  • boka fekk raskt kultstatus;
  • fotballspelaren nyt kultstatusen i klubben

fagkunnig

adjektiv

Tyding og bruk

som er særskilt kunnig (1) i eit fag (2)

fagpresse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samnemning for publikasjonar som dekkjer eit særskilt fagområde;
til skilnad frå dagspresse og vekepresse

fagblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tidsskrift for eit særskilt fag eller yrke

konfesjonsfri

adjektiv

Opphav

av konfesjon

Tyding og bruk

som ikkje høyrer til noko særskilt trussamfunn;
Døme
  • ein konfesjonsfri skule

kongregasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘samling’

Tyding og bruk

  1. deltakarar i eit katolsk ritual (1)
  2. gruppe av kloster (2) innanfor ein orden
  3. fast kardinalkomité for eit særskilt emneområde