Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 123 oppslagsord

berre 4

adverb

Opphav

av berr

Tyding og bruk

  1. ikkje meir eller fleire enn;
    ikkje noko anna enn;
    einast, aleine
    Døme
    • han er berre 10 år gammal;
    • det er ikkje lite berre det;
    • det var berre moro;
    • det er berre eg som kjem;
    • eg har det berre bra
  2. brukt til å uttrykkje atterhald
    Døme
    • ho var flink, ho kunne berre ha vore litt raskare
  3. brukt til å streke under eit vilkår eller ynske
    Døme
    • det skader ikkje å krangle når det berre ikkje kjem til slagsmål;
    • den som berre er dum nok, trur på kva det skal vere;
    • hadde vi berre hatt meir pengar
  4. brukt til å streke under ei oppmoding eller eit påbod:
    Døme
    • berre kom inn!
    • det er berre å forsvinne

Faste uttrykk

  • berre blåbær
    noko som er lite å bry seg om;
    ein bagatell
  • berre ikkje
    så nær som;
    utan (2, 4)
    • alle såg det, berre ikkje han
  • berre sorga
    mislukka, utan lyspunkt
  • berre så vidt
    med svært knapp margin;
    i svært liten grad
    • det var berre så vidt dei greidde seg
  • det skulle berre mangle
    brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
  • ikkje berre berre
    ikkje så heilt lett;
    krevjande

berre ikkje

Tyding og bruk

så nær som;
Sjå: berre
Døme
  • alle såg det, berre ikkje han

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

prikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘spiss, pigg’

Tyding og bruk

  1. punkt, lite merke, liten rund flekk
    Døme
    • grønt tøy med kvite prikkar i;
    • den svenske bokstaven ‘ö’ er ein ‘o’ med to prikkar over;
    • vi såg hytta som ein prikk langt borte
  2. form for straffepoeng for misferd i trafikken eller for brot på andre reglar
    Døme
    • få prikkar i førarkortet;
    • han fekk mange prikkar i rebusløpet;
    • få ein prikk for brot på skjenkjeløyvet

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    det som gjer noko fullkome;
    krona på verket
    • blomstrane i vasen sette prikken over i-en
  • på ein prikk
    nøyaktig, heilt og fullt
    • han liknar faren på ein prikk;
    • det stemmer på ein prikk
  • på prikken
    nøyaktig
    • dørene er på prikken like;
    • på prikken klokka åtte
  • til punkt og prikke
    heilt nøyaktig;
    til minste detalj
    • dei har følgt lova til punkt og prikke

offer

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt offr; av ofre

Tyding og bruk

  1. gåve til ein guddom
    Døme
    • bere fram eit offer for Herren
  2. frivillig pengegåve frå kyrkjefolket til eit visst føremål;
    jamfør kollekt (1)
    Døme
    • offeret denne søndagen går til ungdomsarbeidet
  3. sjølvgløymande handling
    Døme
    • fedrelandet krev dette offeret av oss;
    • det var ikkje noko stort offer å slutte å røykje
  4. person som må bøte eller lide, ofte for handlingane til andre;
    Døme
    • han vart offer for eit mord;
    • ho var offer for intrigar på jobben;
    • læraren såg seg ut eit offer til leksehøyringa

attantil, attatil

preposisjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kyrne stod attantil fjøset
  2. brukt som adverb: bak (3, 5)
    Døme
    • sitje attantil i ei vogn
  3. brukt som adverb: attanfrå
    Døme
    • han rauk på meg attantil;
    • ho var ikkje lett å kjenne att når ein berre såg henne attantil

pil 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt píla; frå latin ‘kastespyd’

Tyding og bruk

  1. tynn pinne med skarp spiss til å skyte ut med boge (3) eller armbrøst
    Døme
    • skyte med pil og boge
  2. ting eller figur som liknar på ei pil (1, 1)
    Døme
    • pila syner køyreretninga

Faste uttrykk

  • bli treft av amors piler
    bli forelska
    • dei blei begge trefte av amors piler då dei såg kvarandre
  • fare som ei pil
    renne fort av stad;
    fyke
    • han fer som ei pil på sykkelen

ille 1

adverb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. vondt, fælt;
    motbydeleg
    Døme
    • det lukta ille;
    • det såg ille ut;
    • vere ille tilreidd
  2. uheldig, dårleg, elendig
    Døme
    • vere ille til mote;
    • fare ille;
    • det stod ille til i landet;
    • det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
  3. vondt, fiendtleg
    Døme
    • tykkje ille om noko;
    • handle ille mot nokon
  4. brukt forsterkande: i høg grad, særs
    Døme
    • katten vart ille skremd
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårleg;
    Døme
    • barn som har fått ille medfart i livet

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar, i fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ille ved
    brydd;
    nedstemd
    • kjenne seg ille ved;
    • han vart fortvila og ille ved
  • ta noko ille opp
    forstå noko i vond meining;
    bli støytt av noko
    • ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom

gjerne 2

adverb

Opphav

norrønt gjarna av gjarn ‘lysten’, samanheng med gir (2, gjer; gjerrig

Tyding og bruk

  1. med sterkt ynske eller sterk vilje
    Døme
    • han vil så gjerne, men han greier det ikkje;
    • eg såg gjerne at du flytta deg
  2. med glede;
    Døme
    • det gjer eg meir enn gjerne
  3. med fordel;
    godt
    Døme
    • du kunne gjerne hjelpe til;
    • den kan du gjerne få;
    • no kan du gjerne kome;
    • det trur eg gjerne;
    • gjerne for meg
  4. kanskje, mogleg, truleg
    Døme
    • det kan gjerne hende;
    • det kan like gjerne vere slik
  5. som regel;
    ofte
    Døme
    • det er gjerne slik;
    • eg søv gjerne middag på den tida

Faste uttrykk

  • like gjerne
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
    • du kan like gjerne bu på luksushotell for kva det kostar å ha hytte

dritunge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ung person med lite erfaring
    Døme
    • han var berre ein dritunge sist eg såg han;
    • eg kjende meg som ein liten dritunge, då eg endeleg fekk treffe den store helten min
  2. person som oppfører seg barnsleg (1) eller umoge;
    unge eller ungdom som er dårleg oppdregen
    Døme
    • han er ein dritunge som berre er oppteken av seg sjølv;
    • salen var full av bortskjemde dritungar