Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 91 oppslagsord

research

substantiv hankjønn

Uttale

riˊsørtsj

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

innsamling av stoff til artikkel, bok eller liknande;
undersøking
Døme
  • gjere research;
  • satse på eigen research

raptus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

anfall av galskap, sinne, verketrong eller liknande;
utbrot, ri
Døme
  • få ein raptus

ranke 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

av rank

Faste uttrykk

  • ride ranke
    om barn: ri på kneet

ri prinsipp

Tyding og bruk

tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
jamfør prinsippryttar;
Sjå: prinsipp, ri

prinsipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘opphav, grunnlag’

Tyding og bruk

  1. grunnleggjande tanke eller retningslinje som ein følgjer eller går ut frå;
    Døme
    • matematiske prinsipp;
    • byggje hus etter nye prinsipp
  2. grunnleggjande etisk eller moralsk synsmåte;
    leveregel
    Døme
    • halde fast på prinsippa sine
  3. kjelde, opphav, første årsak;
    verkande kraft
    Døme
    • trua på Gud som det høgaste prinsippet i tilværet;
    • ein kamp mellom gode og vonde prinsipp

Faste uttrykk

  • av prinsipp
    av prinsipielle grunnar
    • reise kollektivt av prinsipp
  • i prinsippet
    som hovudregel;
    prinsipielt
    • i prinsippet er eg samd
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar

prinsipprytteri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skjelteri

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

attre 1

adjektiv

Opphav

norrønt apt(a)ri, eptri; komparativ av att

Tyding og bruk

Døme
  • attre enden av båten;
  • den attre av dei to

walkover

substantiv hankjønn

Uttale

våˊkouve el. våˊkåver el. våkåˊver

Opphav

engelsk av walk ‘gå’ og over ‘over’, opphavleg om hesteveddeløp der berre éin ryttar møtte, og han for å vinne prisen måtte ri bana til endes i sjølvvalt tempo

Tyding og bruk

forkorta w.o.
  1. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag vinn utan å tevle fordi motstandaren ikkje stiller opp
  2. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag står over ein omgang i seriekonkurransar med ulikt tal på deltakarar
  3. det å bli vald utan motkandidat

kule 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kúla ‘kul, hevelse’

Tyding og bruk

  1. rund utvekst på tre
  2. Døme
    • ei hard kule
  3. Døme
    • heile kula
  4. omgang i spel
    Døme
    • ei kule poker
  5. varp, storfangst
    Døme
    • ei heil kule

Faste uttrykk

  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheta situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt