Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 37 oppslagsord

legg 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av leggje

Tyding og bruk

  1. pressa eller sydd brett eller fald på klede, særleg til pynt
    Døme
    • blusen har legg på framstykket
  2. samling av ark som det er skrive noko på
    Døme
    • eit legg med sakspapir
  3. brukt som sisteledd i samansetningar: det å leggje;
    i ord som førelegg, motlegg og pålegg

myssmør

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særleg om eldre forhold: pålegg av innkokt myse (1, saup eller mjølk, ofte tilsett sukker eller mjøl

instruere

instruera

verb

Opphav

frå latin ‘byggje, ordne, skipe, undervise’

Tyding og bruk

  1. gje opplæring;
    øve opp;
    Døme
    • ho instruerte meg i korleis eg skulle bruke maskinen;
    • instruere hopparane i rett utgangsstilling;
    • instruere skodespelarar
  2. gje pålegg om
    Døme
    • han var instruert om ikkje å seie noko

mjølkebutikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: butikk som sel mjølk og visse andre daglegvarer som brød og pålegg

klissete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • klissete pålegg;
    • vere klissete på fingrane
  2. som er prega av påtrengjande romantikk (2) eller erotikk (1);
    Døme
    • klissete prat;
    • ei klissete historie

maule

maula

verb

Opphav

av tysk maul ‘munn’; samanheng med mule (1 og mumle

Tyding og bruk

  1. tyggje, ete seint, gomle
  2. ete berre eitt slag mat utan det som høyrer til
    Døme
    • maule kjøt;
    • maule pålegg

landgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå i land frå eit fartøy;
    det å setje i land militære troppar (på fiendtleg territorium)
    Døme
    • bli nekta landgang;
    • gjere landgang;
    • den allierte landgangen i Frankrike
  2. bru eller trapp frå fartøy til bryggje eller kai
    Døme
    • ta inn landgangen
  3. lang brødskive med fleire slag pålegg

kjøtpålegg, kjøttpålegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • eg liker godt skinke og anna kjøtpålegg

kabaretfat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

oppdelt fat til servering av ulike småretter, pålegg eller liknande

ilegging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ileggje nokon straff eller gje pålegg om noko
Døme
  • ilegging av straffetoll