Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
33
oppslagsord
nasen i sky / nasen i vêret
Tyding og bruk
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
;
Sjå:
nase
,
sky
Døme
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
Artikkelside
nakke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hnakki
Tyding og bruk
baksida av halsen
Døme
vere stiv i nakke og rygg
;
kjærteikne nakken
som etterledd i ord som
oksenakke
øvste del av ryggen
Døme
dei gjekk med bøygd nakke og sa ingenting
;
ta skia på nakken
bakre del av noko som minner om ein
nakke
(1)
, til dømes bakre del på kniv-
eller
økseblad
bergknatt
Faste uttrykk
få nokon på nakken
få nokon etter seg
;
få med nokon å gjere
ein råkøyrar kan få politiet på nakken
ha auge i nakken
vere på vakt, vere påpasseleg
kaste med nakken
vere overlegen
knekkje nakken
ta på seg noko ein ikkje greier
ha eit mål som ein lett kan knekkje nakken på
ta beina på nakken
skunde seg
;
flykte av stad
ta seg sjølv i nakken
ta seg saman
Artikkelside
nedlatande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘som nedlèt seg’
Tyding og bruk
nådig og venleg, men samstundes overlegen og sjølvgod
Døme
sjefen snakka til dei tilsette i ein nedlatande tone
Artikkelside
nedsabling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hard kritikk
Døme
nedsabling av romanen
i idrett: overlegen siger
Døme
vere skuffa over innsatsen etter nedsablinga på bortebane
det å drepe mange menneske
Døme
folket kom seg unna nedsabling
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snut
(1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(4)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky / nasen i vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett for nasen på nokon
like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
katt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kǫttr
;
i tydinga ‘pisk’ av
engelsk
cat
(
o’ nine tails
)
Tyding og bruk
lite husdyr og kjæledyr av
kattefamilien
;
huskatt
;
jamfør
katte
(
1
I
, 1)
Døme
katten freste mot hunden
;
kattar og hundar er dei vanlegaste kjæledyra våre
;
ho klappa katten på den mjuke pelsen
;
katten vår liker seg best under omnen
som etterledd i ord som
angorakatt
fjøskatt
rasekatt
skogkatt
rovdyr av
katteslekt
;
villkatt
(1)
noko som liknar
eller
minner om ein
katt
(1)
som etterledd i ord som
apekatt
havkatt
røyskatt
pisk
(
1
I
, 1)
med (som oftast) ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
Døme
katt var ein vanleg straffereiskap brukt til kakstryking
stor
talje
(
1
I)
til å heise opp ankeret med
;
jamfør
katte
(
2
II
, 2)
Faste uttrykk
få katten
få avskil
;
få sparken
gje katten i
ikkje bry seg om noko eller nokon
;
gje blaffen i
hengje bjølla på katten
utsetje seg for ubehag ved å vere talsmann for ei sak andsyndes ein motpart
i mørkeret er alle kattar grå
i mørkeret er alle skilnader viska ut
ikkje gjere ein katt fortred
ikkje gjere nokon noko vondt
;
vere heilt ufarleg
kattens leik med musa
kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
kjøpe katten i sekken
ikkje vite kva ein får
;
bli lurt
leike katt og mus
ikkje la seg fange
tjuvane leikte katt og mus med politiet
nihala katt
pisk med ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
når katten er borte, dansar musene på bordet
når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
sleppe katten ut av sekken
røpe ei hemmelegheit
kome med ei sensasjonell opplysing
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt
som katten rundt den varme grauten
som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av
;
som ikkje vågar å kome inn på noko
Artikkelside
knusande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
knuse
Tyding og bruk
som
knuser
;
øydeleggjande
Døme
eit knusande nederlag
;
få ein knusande dom
brukt som forsterkande adverb: svært, veldig
Døme
vere knusanse overlegen
Artikkelside
kneise med nakken
Tyding og bruk
vere overlegen
;
Sjå:
kneise
Artikkelside
kneise
kneisa
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
kneikja
‘bøye bakover’ og
kneik
Tyding og bruk
om person: vere rank
om byggverk, fjell
og liknande
: nå høgt opp
;
ruve
Døme
fjella kneisar bak oss
brukt som adjektiv:
den kneisande katedralen
Faste uttrykk
kneise med nakken
vere overlegen
Artikkelside
køyre karusell med
Tyding og bruk
om fotballspelar: vere så overlegen at motspelaren ikkje får tak i ballen
;
Sjå:
karusell
Døme
dei køyrde karusell med bortelaget
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100